Startet analogt sosialt medium

Det hele startet i fjor i et kollektiv på Grünerløkka. De to romkameratene Vilde Østerholt Willeke og Tuva Svendsen Hesmyr skulle snart på sommerferie. Før de dro hvert til sitt tok de hverandre i hånda på at når de kom tilbake, skulle de slette sine sosiale medier, og starte en kalender hvor man kunne holde seg orientert på arrangementer og bygge felleskap analogt. Slik ble tidsskriftet og kalenderen På til.

Lanseringsfest

29. januar i år ble første utgave av tidsskriftet På lansert på Vega Scene. 

–  Det gikk over all forventning, det var kjempegøy, sier Ella Glenton Schjerven.

Frances Johansen sier de fikk gitt ut godt over 100 utgaver av tidsskriftet på lanseringen.

Schjerven og Emma Sofie Nordhus bestemte seg for å promotere arrangementet på sine Instagram-kontoer siden det var første utgave, og fikk mye respons, men de opplevde noe interessant på lanseringsfesten.

– Innlegget var en invitasjon til alle våre følgere, også inviterte jeg kanskje ti personer ansikt til ansikt. Ingen som hadde respondert på Instagram-posten kom, men alle jeg inviterte personlig dukket opp, uansett hvor uformell invitasjonen hadde vært, sier Schjerven.

På-redaksjonen mener dette er veldig illustrerende for hva de prøver å oppnå med tidsskriftet.

– Vi har opplevd at det er veldig mye kraft i å snakke med folk på ekte. Folk føler seg ikke nødvendigvis invitert eller inkludert selv om de får en invitasjon på Instagram. Det kan være en like uformell invitasjon i person, men det mottas helt annerledes, sier Schjerven.

En tydelig trend i kulturlivet

Kari Spjeldnæs, førsteamanuensis og instituttleder for School of Communication, Leadership & Marketing på Kristiania har forsket på fenomenet «digital detox». Hun mener anekdoten fra Schjerven stemmer overens med det hun oppfatter som en tydelig trend i kulturlivet.

– Det oppfattes ikke forpliktende å trykke på like- eller kommer-knappen på arrangementer i sosiale medier, sier Spjeldnæs.

Spjeldnæs sier at flere aktører i kulturlivet har begynt å ta en lav betaling for arrangementer, ikke primært for inntektene, men fordi det skaper en sterkere forpliktelse til å møte opp.

– Det er distinkt forskjellige ting å ha dialog digitalt og til stede, legger hun også til.

Spjeldnæs viser til at flere forskningsprosjekter innen både lesing og psykologi forsterker betydningen av fysisk tilstedeværelse. 

– Når vi tar til oss innhold som er fysisk og ikke på skjerm stimulerer vi flere sanser. Hvis alt annet er likt, bare at det er på skjerm, så er det større sjanse for at du husker mer av det som er på papir, sier Spjeldnæs.

En brobygger og en bevegelse

Grunnleggerne av På, Vilde Willeke og Tuva Hesmyr, fikk med seg tre andre bekjente som delte visjonen og sammen utgjør de redaksjonen i På. Nå har tre av fem slettet sine sosiale medier helt, én har slettet appene fra mobilen og bruker bare sosiale medier på PC, og én omtaler seg selv lattermildt som «instagram-slave».

Emma Sofie Nordhus, som fortsatt er på appene, sier at hun tror det er viktig at redaksjonen representerer et spekter av mediebruk.

– Noen har kommet et godt stykke i å få utfordret vanene og rutinene sine, men jeg føler at jeg er den som fortsatt har et bein på begge sider, og det jeg synes er interessant med prosjektet er jo nettopp den brobygginga, sier Nordhus.

Frances Johansen påpeker at de ikke har noe mål om å fordømme folk som bruker sosiale medier, men å oppfordre folk til å ha et mer bevisst forhold til dem. 

–Vi ser ikke på vårt prosjekt som det eneste stedet man skal kunne finne arrangementer, vi ser på det mer som en slags bevegelse, sier Johansen.

Hun sier de håper det til slutt ikke vil være et behov for sosiale medier mer, fordi det vil finnes så mange andre mer nære, fysiske og interaktive alternativer. 

Førsteamanuensis Kari Spjeldnæs har opplevd en økning av folk som ønsker mindre skjermbruk gjennom forskningsprosjektet «digital detox».

– Det er ikke en ledende trend i markedet, men bare de siste to-tre årene har det gått fra å være et ikke-tema til å være noe som diskuteres fra flere hold, sier Spjeldnæs.

I forskningen har Spjeldnæs også sett at flere etterlyser reguleringer og anbefalinger, og sammenligner det med advarsler vi har på for eksempel tobakk, alkohol og sukker.

– Man må få en tydeligere offentlig samtale om at for mye bruk av digitale medier også har negative konsekvenser, sier Spjeldnæs.

Ambivalens og velvære

Spjeldnæs påpeker at digital frakobling omfatter mange perspektiver, så det er ikke et enkelt svar på hva effekten av å "koble av" er. Noe hun dog har bitt seg merke i gjennom forskningsprosjektet er at de som kobler av har en større og bedre opplevelse av velvære i hverdagen. Man ser også at de har bedre sammenhengende oppmerksomhet og mental tilstedeværelse.

Hun nevner også at det er mye usikkerhet og ambivalens rundt det å koble av. 

– Mange opplever den digitale påkoblingen som en arbeidsoppgave. Det utløser stress og ikke minst en opplevelse av at tiden forsvinner. Samtidig har smarttelefonen blitt en integrert del av hverdagen og vi trenger den for å være en opplyst og tilstedeværende samfunnsborger, sier Spjeldnæs. 

På-redaksjonen har selv merket en vesentlig forskjell etter de kuttet ut sosiale medier.

– Når jeg møter nye mennesker, møter jeg dem bare med personen jeg er der og da, ikke med alt som kan stalkes frem. Så jeg er på en måte bare meg, det er veldig deilig, sier Willeke.

– Jeg føler meg roligere, det er vel kanskje det de fleste sier. Jeg er mindre distrahert og føler jeg har mer klarhet i hodet, sier Hesmyr.

Dating, badstue-bygging og Elling

I første utgave av På er det en god blanding av arrangementer fra etablerte institusjoner, men også skrivesirkler, høytlesning fra bokserien «Elling» i en stue, hjemmekonserter og badstuebygging-dugnad. Det inneholder også innsendte tekster, fotografier og illustrasjoner av forskjellig slag.

– Vi er åpne for det meste kreativt eller hva folk trenger å uttrykke. Ønsket er at man skal få uttrykke og dele på andre plattformer enn Facebook og Instagram. Men vi ønsker gjerne å ha ting som er relevant til folkemøter og fellesskap, i hvert fall nå i første omgang, sier Hesmyr.

De sier at i mars-utgaven vil det blant annet legges til en analog dating-spalte, og at de er veldig åpne for andre innspill.

–Vi har mange idéer, men det har jo andre folk også, dette skal være et fellesskap, smiler Schjerven. 

På tidsskrift og kalender er tilgjengelig på blant annet Arkitekthøyskolen i Oslo, Kunsthøyskolen i Oslo, Vega Scene og i utvalgte telefonkiosker.