Michelle (20) syr vesker av gamle jeans

- Så lenge jeg kan huske har jeg elsket å dolle meg opp. Det har alltid vært veldig viktig for meg å uttrykke meg gjennom klær, og jeg har alltid ønsket å kle meg litt annerledes, sier Bergstrøm til OsloNytt.

Michelle Bergstrøm er oppvokst på Konnerud, Drammens svar på Mount Everest. Plassen hvor snøen kommer først, og ligger lengst. Konnerud er bratte oppoverbakker og god utsikt.

I klesskapet til 13 år gamle Michelle, kunne man finne alle slags farger, fasonger og mønstre. Skolen var hennes catwalk. Der kunne hun prøve seg frem. Responsen fra medelevene varierte, men det stoppet ikke Michelle.

Som 16-åring begynte hun å male på klær.

- Jeg ville gå med litt kulere klær, litt annerledes klær. Den beste måten å gjøre det på, er jo å lage de selv, forteller hun.

Med akrylmalingen hun fant hjemme, begynte hun å male på en hvit collegegenser. Bart Simpson var den heldige, som fikk pryde ryggen på Michelles første prosjekt.

- Så tok jeg bilde av den, og la det ut på Instagram. Responsen var kjempegod, folk digga det. Jeg fikk flere spørsmål av venner som spurte om jeg ikke kunne lage en til dem.

Michelle kjøpte deretter tekstilmaling, og begynte smått å male til de nærmeste rundt seg. Lite visste hun at interessen kun ville øke. Snart fikk hun etterspørsler fra over hele landet.

- Jeg lagde en egen instagrambruker, hvor jeg publiserte bilder av klærne. Egentlig uten en forventning av at det skulle bli noe stort, sier Michelle til Oslo Nytt.

Plaggene hun malte, var enten tilsendt eller kjøpt brukt. Da Michelle selv var russ, hadde hun ansvaret for å male 40 russedresser på etterspørsel.

Et stort steg å leve av mote

Ryktene om motebransjen er ikke kjent som lovord. Motebransjen er som å løpe mot Karsten Warholm. Det er som å være dronning i kanonball, synge med forkjølelse eller stupe på grunt vann. Sannsynligheten for at det går bra, den er der, men den er lav.

Allikevel var det noen som synes at Michelle var flink. Så flink at de vippset en slant for arbeidet. Så flink at de brukte, delte og tok bilder av klærne hun hadde laget.

Etter videregående begynte Michelle rett på studiet. Hun var den yngste. Alle rundt henne hadde allerede masse erfaring. De hadde bachelorgrader, erfaring fra praksis, fine klær og hodet hevet.

- Jeg har vært usikker mange ganger, fordi menneskene rundt meg også har vært så flinke. Selv om drømmen alltid har vært der, har jeg vært usikker på om jeg egentlig passer inn i bransjen.

Syr vesker av gamle jeans

Nå sitter Michelle Bergstrøm i leiligheten på St. Hanshaugen. Hun studerer sisteåret med moteindustri på Høyskolen Kristiania. Det er trangt om plassen i leiligheten som huser fire venninner.

- Når jeg først begynte å studere moteindustri, visste jeg ikke så mye om hva jeg gikk inn i. Jeg visste at jeg elsket mote, og at ville drive med customdesign på siden. Nå har jeg derimot trappet ned customdesign-prosjektene, sier hun.

I enden av gangen, forbi badet, ligger rommet til Michelle. Selv om det finnes både seng og klesskap, føles det ikke mye ut som et soverom.

Midt mellom fire vegger og et uønsket skråtak, står en symaskin på en skrivepult. Både på bordet og rundt, ligger jeans i alle slags farger og fasonger.

- Jeg har startet et nytt prosjekt, hvor jeg skal sy om ødelagte jeans til vesker. Målet mitt er å bidra til å fremme gjenbruk, forteller hun.

Allikevel er det mange som rynker på nesa når klimaaktivisten, studerer mote. At det er misvisende, sier Michelle sterkt imot.

- Det er ingen tvil om at motebransjen bidrar til et av de største miljøsvinna i verden. Allikevel vil jeg som er opptatt av klima og miljø, se på det som en utfordring og en bra ting. Det at jeg studerer moteindustri, betyr at jeg kan være med på å gjøre en forskjell.

Hun trekker frem den avdøde designeren Vivienne Westwood.

- Vivienne sto skikkelig opp mot «fast fashion» og motesamfunnet, selv om hun var en designer. Hun ga fingeren til alle andre, skrev det på klærne sine og gikk på runwayen selv. Hun var virkelig revlusjonerende.

Kjøper og selger brukt

Michelle har kjøpt brukte klær så lenge hun kan huske. Hun har sett verdien i mammas klesskap, gått i bruktbutikker og byttelånt med venninner.

På ungdomsskolen fikk hun seg en jobb på siden. Mens nabogutten jobbet på KIWI og bestevenninna som vaskehjelp, solgte Michelle klær.

- Jeg fant fort ut av at det fantes apper hvor man kunne selge klær. Målet den gang var jo å tjene penger. Etter hvert fant jeg ut av at det var et så stort tilbud av klær jeg kunne kjøpe selv.

I en eldre alder har Michelle innsett hvor mye bedre det er å kjøpe brukt. Man kan enkelt finne de samme plaggene brukt, som i butikk.

- Det at man kjøper for mye, altså fast fashion, er jeg også veldig imot. Det største problemet er når man kjøper kjempebillige klær og bruker de én gang, for de blir kastet.

Michelle sitt beste råd til andre moteentusiaster er å kjøpe kvalitetsplagg, bruke den så mye du kan og bruk den pent. Kjøp klær fordi du trenger dem.

Dersom man har behov for klær til en spesiell anledning, kjøp brukt.