Fra bygd til by
Etter tre år på medier og kommunikasjon ved Kristiansund videregående, bestemte Maren Holte (19) seg for å flytte til Oslo. Her studerer hun grafisk design ved Westerdals.
Hjemme i Surnadalen sitter Maren på 10 år ved skrivepulten sin. Hun er i fyr og flamme. Lyset fra den gamle Toshiba datamaskinen skinner mot henne. Hun har nemlig funnet ut hvordan man kan laste ned tegneprogrammet Paint Tool Sai, ulovlig vel å merke, slik at hun kan tegne på dataen sin. Tidligere var hun medlem av noe som het Hundeparken, et nettsted som lignet på Club Penguin. Her hadde hun tegnet hunder på bestilling av andre som var medlem av nettstedet. For hver hundetegning hun lagde, fikk hun et hundebein som betaling. Men nå var det mer seriøst. Hun tegnet ivrig på det ulovlig nedlastede programmet. Nå skulle alle i familien få hver sin lapp på døren, spesiallaget av Maren.
Livet i kollektiv
I Gamle Oslo skinner solen og gradestokken viser hele 22 grader. Pollen suser rundt i luften, som resulterer i mennesker som nyser i kor. Oppover Schweigaards gate bor Maren i kollektiv, hun vinker til meg ved porten inn til bygården der hun bor.
– Kom inn! Det holder på å pusses opp i hele bygget, så sorry hvis det lukter maling, sier Maren mens hun ler.
Hun åpner døren til kollektivet, hvor det lukter nyoppusset. Vi setter oss ned i de svarte skinnsofaene som står på stuen og Maren tar frem sin flunkende nye Macbook.
– Vi måtte ha den nyeste Macbooken, så der røk det stipendet, sier Maren mens hun setter seg ned for å jobbe med skolearbeid.
Hun har alltid interessert seg for grafisk design og logo, og har tegnet helt fra hun var liten. Men det var ikke før videregående at hun skjønte hva det virkelig gikk ut på.
– Jeg siktet meg raskt inn på grafisk design, og begynte å skjønne betydningen av begrepet da jeg startet på videregående. Før visste jeg ikke hva det var, da lagde jeg bare ting ut i fra det jeg ville lage. For eksempel så overdrev jeg som faen da jeg lagde bursdagskort eller invitasjoner.
Hun hadde også stor interesse for de andre mediefagene på videregående, som bilde, film og lyd. Det startet med at hun lagde russelogo i et fag som heter prosjekt til fordypning. Da hadde søsteren lagt det ut på Instagram for å vise omverden hvor flink Maren var. Etter det fikk hun meldinger av russ fra Surnadalen som ville ha logo, uten å oppsøke noen selv.
Bestemte seg tidlig
På videregående fant hun ut at hun ville studere grafisk design.
– Etter å ha snakket med lærerne mine, fikk jeg anbefaling om å begynne på Westerdals på grunn av mulighetene man får der. Jeg fikk blant annet høre at det var lett å komme seg på jobbmarkedet, sier hun.
Maren ville egentlig ikke til Oslo i det hele tatt, i og med at hun kommer fra en liten bygd.
– Jeg synes Oslo virket stort og skummelt, men det er mange muligheter og lettere å få seg kontakter noe som var en avgjørende faktor for meg. Et stort nettverk er viktig innenfor grafisk design, og det gjorde at jeg bestemte meg for at det ble Oslo og Westerdals, sier hun.
Etter at Maren flyttet, har hun ikke angret ett sekund.
– Det gikk mye bedre enn jeg trodde, og jeg har blitt kjent med så mange bra folk! Den eneste ulempen er at jeg ikke har greidd å holde på dialekten. Jeg har måttet pyntet på den slik at jeg slipper at folk sier ”hæ” hele tiden, sier hun mens hun ler.
Rask fremgang
Bare på under ett år er det mye som har forandret seg i livet til Maren. Hun har alltid tatt oppdrag, som for eksempel å lage russelogoer. Men da hun kom til Oslo bestemte hun seg for å starte enkeltpersonforetak.
– Grunnen til at jeg gjorde det var fordi jeg var redd for å gjøre noe ulovlig. Jeg har alltid tatt småoppdrag, men nå har etterspørselen blitt større. Derfor følte jeg at jeg måtte få orden på sakene, sier hun.
På Loftet, som er en studentinkubator, fikk hun hjelp med å komme i gang med eget firma. Dette er noe som er arrangert av Høyskolen Kristiania.
– Jeg har ikke fått så mye bruk for det enda, men det får jeg helt sikkert i framtiden, fortsetter hun.
Bare på dette året har Maren sett stor utvikling både på seg selv og de andre i klassen.
– Jeg tror faktisk ikke det er så mye progresjon på andre skoler, fordi Westerdals har høye krav. Vi hadde jo en vanskelig opptaksprøve, slik at man måtte ha grafiske ferdigheter før man begynte, sier hun.
Maren forteller meg at jeg må dra fordi hun skal lage seg middag, i dag er det pølse i brød som står på menyen. Hun går og åpner en pølsepakke, og lukten av pølsevann sprer seg i kollektivet. Jeg takker for meg og får en klem i det jeg går ut av døren.
