Portrettintervju av fengselsbetjent Lennart Nystrøm

Det er en solfylt søndag formiddag i februar, og turen går til Oslo fengsel. Utenfor port 2 står fengselsbetjent Lennart Nystrøm (57) og venter. Vi skal ha en prat om hvordan det er å jobbe i fengsel, men først skal han gi meg en omvisning i fengselet.

Klokka er snart 13 og de innsatte er låst inne på cellene sine. Lennart kan nå vise hvordan fengselet ser ut på innsiden. På veien møter vi en innsatt som går med et par av de ansatte. Han smiler og hilser på Lennart og spør hva vi skal. Stemningen oppleves som trygg og rolig. Det er vanskelig å forstå at det her sitter over 200 menn som soner en fengselsdom.

Bak en av dørene høres svak musikk. På vandring gjennom avdeling B, preges de ulike etasjene av å være sterile i grått. For å gi liv i etasjene er det noen steder hengt opp malerier og bilder. Sofagrupper er å finne i noen av etasjene. Her er det også spill og musikk de innsatte kan ta med inn på rommene sine. Vandringen går gjennom ulike celler, men også rom som ikke lenger er i bruk.

I en av luftegårdene står også et drivhus. Her kan de innsatte være med å dyrke og høste.

Oslo fengsel

Oslo fengsel er et av Norges største fengsler. Fram til 2001 het det Oslo kretsfengsel. Det åpnet i 1851 og har fra den tid vært et herrefengsel med plass til 243 innsatte. Det er hovedsakelig tre avdelinger: Avdeling A, Botsen, avdeling B, Bayeren og avdeling C, Stifinner´n. I 2017 ble avdeling A lagt ned og Botsen står nå tom. Den tidligere avdelingen er godt kjent fra filmene om Olsenbanden.

Lennart beskriver de innsatte som en gjenspeiling av samfunnet ute.

- De som har drevet med knivstikking, slåssing, skyting og narkotika ute, sitter her hos oss. Vi har alt mulig.

I Oslo fengsel sitter ikke de som skal sone lange dommer.

Veien fra Vadsø til Oslo fengsel

Lennart er født og oppvokst i Vadsø. Han er utdannet sveiser og jobbet tidligere i gruver i nord. Etter noen år i arbeid ble han permittert og måtte tenke nytt. En kamerat jobbet i Vadsø fengsel og anbefalte Lennart å sjekke muligheten for jobb der. Med det startet Lennart sin yrkesaktive karriere som fengselsbetjent i Vadsø fengsel i 1992/1993.

Her ble han i nesten fire år, før turen gikk til Østlandet og han begynte på fengselsskolen. Ferdig utdannet begynte han å jobbe i Oslo fengsel, på avdeling A. Her jobbet han til den ble nedlagt og han byttet avdeling.

Alarmen går

En natt da Lennart fortsatt arbeidet på Botsen, gikk alarmen. En innsatt hadde tatt en overdose, som medførte at han døde foran de ansatte.

- Det her er mange år siden, men å se noe sånn, at livet er brudd i en person, er ganske uggent.

Ambulanseteam og akutt-team kom inn og det ble satt av tid til defusing. Det vil si en gruppesamtale samme dag som hendelsen har skjedd. De snakket om hendelsen og luftet alle tanker de hadde.

- Det er Oslo fengsel veldig, veldig flinke på. Defusing og samtaler etter hendelser.

For fengslet har mange hendelser til tider.

Til tross for disse hendelsene, opplever ikke Lennart at det er skummelt eller utrygt å dra på jobb. Skulle det være at det skjer uønskede situasjoner, blir de innsatte låst inne og bemanningen styrket.

Aspirantveileder

Lennart har jobbet som aspirantveileder i 22 år, hvor han følger opp aspiranter på vei til å bli fengselsbetjenter.

– Når jeg har veiledningsvakt, har jeg allerede avtalt med aspirantene når jeg kommer og vi har da fokus på avdelingstjenesten.

Han vurderer hvordan aspirantene utfører ulike oppgaver og hvordan de jobber sammen med kollegaene. Det kan for eksempel gjøres en vurdering av hvordan aspirantene gjennomfører lufting med de innsatte i luftegården.

Det behøver ikke være en dårlig dag selv om det er en utfordrende dag i fengselet.

Man kan bli sliten av sparking i dører, irriterte og frustrerte innsatte, og ved å hele tiden prøve å roe de ned. Det samme gjelder hvis man står i diskusjoner hele dagen, skal sette grenser og når innsatte kan bli truende.

Han vil ikke si at det er en dårlig dag på jobb, men heller en utfordrende dag, fordi det også kan være spennende når han jobber med aspiranter og får se hvordan de står i de ulike situasjonene.

- Nå har de gått 5 måneder på skole, og har vært igjennom mye teori. Så kommer de hit, og opplever kanskje å bli truet. Da kan noen tenke: Har jeg valgt riktig?

Videre forteller Lennart at uansett hvilket fengsel man jobber i, så vil man oppleve sånne dager.

Lennart og aspirantene er ikke sammen hele tiden og har derfor inngått en avtale. Den går ut på at de kan ringe han dersom de opplever noe ubehagelig på jobb.

Dette kan for eksempel være om de har opplevd å få trusler.

- Da har jeg sagt at om de drar hjem med en klump i magen og kanskje ikke har noen å snakke med, at jeg er tilgjengelig på telefon. Jeg har mulighet til å ringe inn til vaktleder som styrer med lista og få de flytta til en annen avdeling. Slik slipper de å komme tidlig på morgenen for å åpne døra på samme innsatte igjen. For det kan være ekkelt.

Når Lennart skal beskrive hvordan en fin dag på jobben kan se ut og bruker han dagen i dag som et eksempel.

- Sånn som nå i dag, så har jeg jobbet med en aspirant som jeg har en god relasjon til. Flere av de innsatte ved avdelingen jeg har vært på i dag, har jeg kjent i flere år og jeg har en god tone med mange av dem.

Gjengangerne

Lennart forteller videre at det er litt trist å si, men at noen av de innsatte har han kjent gjennom mange år, enten de har sittet her eller på en annen avdeling for kanskje 15-20 år siden.

Han forteller hvor viktig det er å behandle alle innsatte med respekt.

- Vær profesjonell, behandle folk med respekt. Da får du respekt tilbake. Vi skal ikke straffe de noe mer. Vi skal prøve å få dem til å komme seg gjennom tiden de er her.

Til de som gjentatte ganger kommer tilbake til fengselet pleier Lennart å spørre dem: Nå har vi kjent hverandre i 15 år, er det ikke på tide å ta seg sammen? Du har barn der ute. Er du ikke for gammel for dette?

Et annet spørsmål han kanskje stiller er om de skal feire jul uten barna nå igjen. Han forteller at han blir litt lei seg for at de ikke klarer å «ta seg sammen».

De innsatte kan si ting som: Dette er siste gangen, og da pleier Lennart å svare at han hører hva de sier og han håper det er sant.

Han lar det ikke gå innover seg at de kommer tilbake, for det skjer så ofte.

- Jeg er jo bare en fengselsbetjent. Men, hvis du har familie, er ikke det grunn nok til å ta seg sammen?

«Pappa er på jobb»

Mange av de innsatte har barn. På nettsiden til Oslo Fengsel har de en egen side som heter «Pappa i fengsel». Den er rettet mot de som har fedre innsatt i fengselet.

Lennart er usikker på hvor mye innsatte forteller om barna sine til de ansatte, men ettersom at han selv har barn tenker han er at det er vanskelig å sitte i fengsel uten å kunne ha kontakt med barna. Det tar tid før de innsatte åpner seg om ting som kan være vanskelig.

Han forteller også at noen ikke sier til barna at de sitter i fengsel.

- Hva skal du si til barnet? «Pappa er på jobb»?

Sårbarhet foran ansatte

Relasjonen mellom den innsatte og de ansatte varierer fra person til person.

Mange av aspirantene har ikke jobbet i fengsel tidligere og kan spørre: Lennart, han spurte meg hvor mange barn jeg har og jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.

Lennart sier at det må bli opp til den enkelte. De må selv føle på hva de ønsker å dele og fortelle. Det er klart du vil få bedre relasjon til noen innsatte enn til andre, og da føler man at det blir ganske naturlig å snakke om for eksempel barna.

Hvis man ikke gir noe selv, så får man heller ikke noe tilbake. Hvis innsatte stiller et spørsmål og man da svarer med, «det vil jeg ikke svare på», vil man heller ikke få noe særlig tilbake.

En trygg arbeidsplass?

De ansatte parkerer inne på området og dette gjør at de innsatte kan se bilskiltet.

- Det er som jeg sier, hvis de vil finne ut av hvor vi bor og hvem vi er, så går det 20 sekunder, så har de funnet ut av det, forteller Lennart

- De kan ringe en kompis og si: Følg etter Lennart, han ser sånn og sånn ut. Finn ut hvor han bor.

Selv om han vet at dette kan skje, er det noe han at han aldri har opplevd.

- Jeg har aldri blitt truet eller utsatt for noe ufint utenfor fengselet på alle de årene jeg har jobbet i kriminalomsorgen. Så noe riktig må jeg jo ha gjort.