Områdeløftet: Tryggere gater og sterke fellesskap

Marte Kvam Eide (34) er fungerende programleder for områdeløft Grønland og Tøyen. Områdeløft er en metode som brukes for å skape bedre nabolag gjennom fysisk og sosiale tiltak. Det fins områdeløft flere plasser i Norge. I Oslo er det et samarbeid mellom staten og kommunen. Det er et spleiselag hvor både staten og kommunen går inn med økonomisk bistand.

 — Vi styrker nabolagene i Oslos mest utsatte nabolag og lager tjenester som er bedre tilpasset brukerens behov, sier Eide.

Fokus: Nærmiljø

Områdeløft er delt inn i tre delprogram, nærmiljø, sysselsetting og oppvekt- og utdanning. Delprogrammene jobber på tre ulike måter. Områdeløftet på Grønland og Tøyen er i delprogram nærmiljø. Det delprogrammet handler om å styrke utvalgte nabolag, slik at de skal oppleves tryggere og mer inkluderende.

 — Vi bruker å si at områdeløftet skal gjøre det enda bedre å bo og vokse opp på Grønland og Tøyen. Vi jobber sammen med lokalt næringsliv, innbyggerne i bydelen, frivillig organisasjoner og foreninger. Områdeløftet fokuserer på å utvikle tiltak som gir positive virkninger til innbyggerne i bydelen.

 Bydel Gamle Oslo har hatt områdeløft i flere år. På Tøyen startet satsningen i 2014, på Grønland ble det etablert i 2017, og satsningene ble slått sammen i 2019. Områdesatsningen utløper i 2026.

 — Det er under to år igjen av satsningen. Nå begynner vi å gå inn i en evalueringsperiode på konkrete effekter og gevinster av de prosjektene som har vart i en lengre periode. Vi har lært veldig mye. Vi tar også med oss erfaringer videre til et eventuelt nytt områdeløft, sier Eide.

Bydelenes behov

Områdesatsningen har også bidratt til fysiske oppgraderinger av parker, som for eksempel på Sørli plass. Hensikten var å gjøre parken tryggere og mer inkluderende for en større målgruppe. Selv om bydelen har hatt en stor utvikling forteller Eide om utfordringer de har møtt på veien:

 — Satsningen kan ikke løse store strukturelle utfordringer, for eksempel knyttet til sosiale forskjeller, sier Eide.

 — Hva kan lokalsamfunnet gjøre for å skape et bedre nærmiljø?

 — Lokalsamfunnet kan engasjere seg både i lokale aktiviteter, være gode naboer, ta initiativ og delta i prosjektene. Det er nyttig for oss at innbyggerne er med å identifisere behov i bydelen. For eksempel kan de bidra igjennom lokalstyret, og de kan være med i beslutningsprosesser når kommunen spør om innspill. Det er viktig at innbyggerne engasjere seg, sier Eide.

Eide er positiv

Emilia Navallas(35) begynte med yoga for 12 år siden, i 2019 tok hun et ettårig yogakurs. Det samme året startet hun Nabolagsyoga med mannen sin, da de selv bodde på Tøyen. Nabolagsyoga er et initiativ med fokus på velvære og fysisk helse. Siden oppstarten har de holdt til i Aktivitetshuset K1s lokaler, et prosjekt initiert gjennom områdeløftet.

— Jeg er positiv til et slikt engasjementet, bydelen trenger det. Det er mange i bydelen som starter slike initiativer og vi i bydelen vil gjerne hjelpe med lokaler, slik som Nabolagsyoga har fått til på Aktivitetshuset K1, sier Eide.

 Aktivitetshuset K1 er et nabolagshus på Tøyen, med målgruppe 0-100år. Her er målet at alle kan finne en aktivitet som passer seg.

 — Vi fikk bruke Aktivitetshuset k1 sine lokaler i bytte mot å lære bort yoga til beboerne på Tøyen og Grønland. Jeg og mannen min brenner for Yoga, så det var en enkel byttehandel. Det var et behov for et aktivitetstilbud som var gratis og lett tilgjengelig, sier Navallas.

Nabolagsyoga

I regi av kvinnedagen skal Nabolagsyoga arrangere et yogaarrangement med det feminine uttrykket i fokus. Det vil være en yoga økt, mantra singing, en samling hvor de snakker om den feminine energien og det å være kvinne. De har arrangert Kvinnedag-yoga to år tidligere, men da har det kun vært ment for kvinner.

 — Vi har fått mye gode tilbakemeldinger på kvinnedag-yoga. Dette arrangementet handler ikke bare om yoga, det handler like mye om velvære. Vi vil hjelpe folk til å få det bedre fysisk og psykisk. Det skal være et arrangement for å styrke nabolagsnettverket. I år står ikke kjønn i fokus, men den feminine kraften som bor i oss alle, sier Navallas.

 Nabolagsyoga har slitt med markedsføringen og promoterer seg for det meste på Facebook. I tillegg er de avhengig om en god omtale, de fleste deltagerne kommer fordi folk snakker godt om initiativet.

 — Det største komplimentet er at folk kommer. I gjennomsnitt er det 15 personer per time, men vi har kapasitet til enda flere. Det er viktig å huske at det er et lavterskeltilbud. Det er ikke nødvendig med noe som helst erfaring! Det viktigste er at deltagerne føler en tilhørighet, sier Navallas.