Øl, is og søppel

Etter enhver fest kommer neste morgen. Man subber inn i stuen, iført tøfler og pysjamas, for å evaluere gårsdagens skader. Så, noe motvillig, begynner ryddingen. Men hvem er det som rydder når hele Norge har hatt fest? Det var dette vi tok turen til St. Hanshaugparken for å finne svaret på.

Det er lett å tenke seg at 18. mai er en nasjonal hviledag. At folk flest sover av seg rusen og spiser frokosten rundt lunsjtider. Noe sannhet er det nok i det, men på St. Hanshaugen var det et yrende folkeliv på morgenkvisten. I parken er det barnehager på tur, joggere og andre mosjonister. Ved første øyekast virker det til å være en helt alminnelig morgen. Men ved nærmere ettersyn ser man at dette slett ikke er tilfelle.

Hvem rydder?

Alle søppelkasser renner over. Glassflasker står stablet ved siden av. Flere steder ligger det russekort og annet slengt rundt. Men det er tydelig at ryddearbeidet allerede har startet. Fra avstand ser vi to damer i hvite t-skorter, solbriller og hansker som går og plukker søppel. Vi går bort, introduserer oss og spør rett ut.

– Vi ville finne ut hvem det er som rydder opp her den 18. mai?

– Det er oss, ler de mens de peker på t-skjortene sine som har en stor Lollipop på framsiden.

– Diplom-is altså, skyter hun inn forklarende.

Diplom-is

Damene følger oss bort til resten av ryddelaget som har satt opp et samlingspunkt på toppen av haugen. Der blir vi introdusert for Mari Ellestad, kommunikasjonsdirektør i Diplom-is. Hun kunne fortelle at de i samarbeid med Hold Norge rent arrangerte ryddelag i flere byer i Norge.

– Vi er over hundre stykker som er ute og rydder. 17. mai er jo en stor dag for is, og når det kommer til forsøpling er matemballasje på topp ti. Vi utfordret også Ringnes til å bli med på opprydningen. En utfordring de tok på strak arm.

Mens vi står og snakker, kommer det en mann opp trappene for å legge fra seg sin fulle søppelpose. Han introduserer seg som Martin Kjekshus, administrerende direktør i Diplom-is.

– Heldigvis har vi ikke funnet så mye is-papir, sier han med et smil.

– Er det Ringnes som er verstingen?

– Nei. Sier han mens har ler litt.

– Det er det heller ikke. Vi finner for det meste glassflasker, det virker som om alt med pant er plukket opp allerede.

– Hvor lenge skal dere være her?

– Planen var egentlig at jeg skulle videre snart, men som du ser er det mye igjen, så det er ikke godt å si.

Ellestad og Kjekshus understreker at de ikke er alene om å rydde opp parken. Oslo kommune er også til stede.

– Vi kontaktet dem og spurte om de trengte hjelp. Vi tenkte kanskje at de hadde nok folk på akkurat denne dagen. Svaret var at de alltid trengte folk.

Det er tydelig at det var nødvendig med ekstra ryddemannskap i dag. I det vi forlater dem på toppen av St. Hanshaugparken ser vi at de har kommet langt. Men de har fortsatt mye igjen.