Nylandsbroen står i veien for fremtidens byutvikling

Nylandsbroen ble planlagt som en del av et større motorveisystem for å løse Oslos trafikkutfordringer. I dag står broen, Nylandsveien og rundkjøringen over Olafiagangen igjen som de siste restene av dette ufullførte prosjektet. Med Bispelokkets riving har enda en del av den gamle motorveistrukturen blitt fjernet, og fokus flyttes nå mot fremtidige løsninger for Nylandsbroen.

En ny bystruktur

Miljøpartiet De Grønne (MDG) går hardt ut mot Nylandsbroen og mener det haster å fjerne den for å legge til rette for en mer menneskevennlig byutvikling. Tom Kristian Berger, byutviklingspolitiker i Oslo MDG påpeker at en riving av Nylandsbroen vil ha store positive effekter for bydelen Gamle Oslo, spesielt for området rundt Grønland.

– Vi har et sterkt ønske om å rive brua, og vi mener det er på høy tid. Riving er nødvendig for å åpne Akerselva videre ned mot sporområdet. Åpne elver og vann er en kjemperessurs for gode nabolag. Dessuten er Grønland et av landets mest utsatte områder med mye kriminalitet. Vi trenger mer lys, luft og grøntarealer. Derfor må brua bort, sier Berger.

Sverre Landmark, eiendomsutvikler og jurist, ser også for seg en betydelig transformasjon av området dersom Nylandsbroen rives.

– Hvis man åpner Akerselva der hvor den i dag renner under Oslo bussterminal og Schweigaards gate, kan man skape et mer attraktivt byrom. Dagens store strukturer og veianlegg, inkludert bussterminalen, har en barriereeffekt, sier Landmark.

Han peker på Bjørvika som et inspirerende eksempel på hvordan gamle trafikkarealer kan forvandles til levende bymiljøer med en blanding av boliger, parker og åpne elver. Likevel understreker han at området rundt Nylandsbroen har sin egen unike kontekst og historie.

Motstand fra Statens vegvesen

Statens vegvesen kritiseres for å hindre bærekraftig byutvikling i Oslo. Berger mener de fokuserer på å bevare det eksisterende veisystemet, og hindrer menneskevennlig byutvikling.

– Det som er åpenbart, er at Statens Vegvesen ikke ønsker å rive. Regjeringa må tvinge Vegvesenet til å gjøre som et stort flertall i Oslo bystyre vil. Når staten slutter å være en bremsekloss, står det utbyggere klare til å bygge og finansiere mye av endringene, sier Berger.

En utfordring med rivingen er hvordan biltrafikken vil omdirigeres. Berger mener likevel at dette ikke er et stort problem.

– Forskning viser at mer vei gir mer kø. Når veikapasitet reduseres, vil trafikken naturlig minske. Hvis vi ser økt trafikk i sidegater, må vi sette inn trafikkreduserende tiltak der, sier han.

Når kan rivingen skje?

Tidsperspektivet for en eventuell riving er usikkert, da Statens vegvesen er motvillige til å fjerne brua. Likevel er det et stort politisk flertall i Oslo for å rive, og ifølge Berger står utbyggere klare til å betale for deler av endringene.

– En detaljregulering er i gang, men regjeringen må slutte å være en bremsekloss. Hvis det skjer, kan vi håpe på riving om noen år, sier han.

Innbyggermedvirkning og fremtidige planer

Lokalbefolkningen vil ha en viktig rolle i prosessen, og Berger understreker at beboere og næringsdrivende må tas med på råd.

– Bydelsutvalget har allerede vedtatt at de ønsker riving, så det er et sterkt lokalt press for å få fjernet brua, sier han.

Dersom Nylandsbroen rives, er målet å åpne området og gjøre det mer attraktivt. MDG ønsker å følge retningen anbefalt i konseptvalgutredningen: Beholde broen over sporområdene, men rive delen nord for Schweigaards gate. Broen over Oslo S bør bevares, men kun for myke trafikanter, busser og utrykningskjøretøy.