Nye takter i Gamle Oslo

En høy, mørkhåret mann møter meg i resepsjonen på det nokså nybygde bydelshuset. Han er kledd i nøytrale klær, og har et nøkkelkort rundt halsen. Mannen smiler vennlig, og ønsker velkommen med et fast håndtrykk. Deretter drar bydelsdirektør Tore Olsen Pran (64) nøkkelkortet med svart reim over sensoren, og leder opp i andre etasje, inn på et av mange grupperom i lokalet. 

– Vil du ha kaffe forresten, spør han høflig på vei nedover gangen. 

Vestlandsk arbeidsmoral 

Tore er fjerdemann i en søskenflokk på seks. Han er vokst opp i Eid, en liten plass i Sogn og Fjordane. I barndommen drev han med fotball, og som frivillig i Røde Kors. 

På mange måter har oppveksten til Tore vært typisk vestlandsk: Hans foreldre var arbeidsjern, begge to. Bestefar var fisker, og familien drev fiskebutikk. 

Som 14-åring mistet Tore sin far. 

– Det førte jo til at vi måtte klare oss selv. Det gjør jo at en blir voksen litt fortere, og en må bidra i familien på en litt annen måte. 

Bydelsdirektøren vokste opp med tydelige forbilder når det kom til arbeidsmoral. Han mener det er en sammenheng mellom innsatsen du legger inn, og hva du får til. Det er ingenting som kommer gratis. 

Tore fikk sin første jobb rett før myndighetsalder på skipsverft. Herfra og ut spiret selvstendigheten - han utdannet seg til snekker, og kom seg tidlig inn i arbeidslivet. Tore har selv vært innom en rekke yrker, og har studert i en årrekke. Han har dermed også utviklet en dyp respekt for folk som jobber "på gulvet". 

– Og det kommer jo godt med i jobben min som bydelsdirektør idag. 

Fotball og farlige forbilder

Tross arbeidskapasiteten, er Tore også glad i å slappe av. På fritiden driver han også en del med ski. Fotballgjengen fra Porsgrunn har han fremdeles kontakt med, og slik har det vært siden de sparket ball på midten av 80-tallet. Tore var også fotballtrener i en årrekke. 

– Jeg var veldig engasjert i det å være trener. Jeg hentet mye av ledererfaringen min fra fotballbanen - holdt på i 10 år, og tok utdanning i fotballforbundet. 

Men plutselig ble det nok for den unge mannen. Han husker øyeblikket det gikk opp for ham: Det var mens han var tilskuer kamp på Åråsen, LSKs hjemmebane. Tore leste gjennom kampprogrammet, hvor alle LSK-spillerne hadde en presentasjon. Han bet seg merke i at store deler av gutta han trente hadde en felles rollemodell. Mike Tyson. 

– Da tenkte jeg "herregud, jeg kan ikke bruke 20 timer i uka på å trene gutter som ender opp med Mike Tyson som forbilde". 

Det var skuffende, og jeg hadde lite til overs for brutaliteten hans som utøver. 

Dermed plasserte Tore trenerrollen på hylla. Fotballen har han dog alltid brakt med seg videre. 

"Slipes" av kona

Ellers på fritiden, er Tore glad i å reise, dra på teater og hyttetur. Familien eier en hytte i Sverige, hvor han gjerne tilbringer tid med både kona og sine tre barn. De beskriver Tore som tilstedeværende, trygg og inkluderende. 

Ingrid Pran (57) møtte Tore i 1991 på Lillehammer, gjennom en turgruppe han ledet. Tore hadde en labrador, som Ingrid tilbød seg å passe. Ingrid forteller at Tore insisterer til den dag i dag at det var et sjekketriks.

– Men jeg ble først kjent med hunden – og deretter mannen.

(saken fortsetter under bildet)

Hvordan vil du beskrive Ingrids rolle i ditt liv, Tore? 

– Ingrid er en god venn, og en utrolig viktig del av livet mitt. En trenger den korrigeringen og brytningen som en god ektefelle gir deg. 

Bydelsdirektøren påpeker at han til tider blir korrigert av ektefellen, og at noe av det viktigste med det å være gift er at man «slipes». Han bruker diamanter som en metafor på to mennesker i et ekteskap, hvor diamantene over tid vil slipes og formes, og dermed forbedres. Man går gjennom en utvikling, og blir gjerne vennligere, klokere og smidigere gjennom et liv sammen, mener bydelsdirektøren og familiefaren. 

– Jeg er veldig glad jeg ikke har vært alene hele livet, for det tror jeg ikke hadde vært helt bra for meg, humrer han. Videre konstaterer han; en utvikler seg veldig i et ekteskap. 

Ingrid sier seg enig i ektemannens beskrivelse av ekteskapet deres: 

–Det handler om å være villige til å vokse sammen, samtidig som at vi har hatt respekt for hverandres individualitet. 

Todelt bydel

Individualitet og mangfold er noe Tore Olsen Pran også hanskes med i jobben sin. 

Hvilke tanker gjør du deg om bydelen du er direktør for? 

– Det har vært stor befolkningsvekst de siste ti årene i bydelen. I dag har Gamle Oslo ganske like levekår som bydel Frogner. Utdanningsnivå, antall med lav inntekt, den type ting. 

Sammenligning av bydelsfakta

I følge Oslo kommunes levekårsindikator, er det flere innbyggere med lav utdanning eller som ikke fullført videregående, og en markant høyere andel lavinntektshusholdninger med barn i Gamle Oslo enn i bydel Frogner. Grønland og Nedre Tøyen er spesielt utsatte områder i Gamle Oslo. 

 Men nå er det vel større problematikk med nettopp de kriteriene du nevner her i Gamle Oslo enn på Frogner? 

– Gamle Oslo er en veldig delt bydel. Du har ganske levekårsutsatte områder, delvis på Tøyen, og spesielt på Grønland. Samtidig som du har ganske velstående områder, som Bjørvika, Ensjø og Sørenga. 

Bydelen er jo overrepresentert i ungdomskriminalitet, for eksempel. Hva er årsaken til det? 

– Vi driver veldig mye virksomhet med ungdomsklubber, oppfølging i forhold til rus, osv. Men det skal en innsats til på samfunnsnivå også. Bydelsdirektøren understreker også at det ikke er en egen politistyrke i Gamle Oslo. Bydelen hører til Sentrum politistasjon, som han påpeker har en stor arbeidsbelastning. 

  Mangler mangfold på ledernivå

Tore Olsen Pran opplever at de ansatte i bydelen representerer mangfoldet i bydelen på en god måte. Allikevel påpeker han at det mangler mangfold i lederstillinger, noe han - sammen med sine kollegaer, streber etter å gjøre noe med.

Pridetrøbbel

I november 2022 stod Tore plutselig i en liten mediestorm: Han nektet sine ansatte å gå med regnbue-nøkkelbånd. Han begrunnet dette med at ansatte ikke skal vise politisk tilhørighet på jobb, i tillegg til at det var noen sikkerhetsmessige begrunnelser i bunn. 

Dette resulterte i at daglig leder i Tøyen frivillighetssentral sa opp jobben sin. Hun følte seg ikke lenger trygg som skeiv kvinne på arbeidsplassen. 

Bydelsdirektøren gikk tilbake på avgjørelsen sin etter han fikk en leksjon av noen av sine ansatte: 

– Prideflagget er ikke lenger en politisk markering, det handler om menneskerettigheter. 

Man har jo lov til å bære kors eller gå med hijab, som en del av religionsfrihet. Hvordan forventer du at en ansatt er helt nøytral i møte med en bruker da?

– Nei, det var jo nettopp den argumentasjonsrekken som fikk meg til å endre mening. Igjen da, så handler det ikke om politikk. Derfor snudde jeg på den avgjørelsen. 

Når du ser tilbake på situasjonen nå, hva tenker du da? 

– I utgangspunktet var jo dette på grunn av at jeg i prinsippet mener vi skal være nøytrale i møte med brukerne våre. Vi kan gjerne markere Pride på andre måter enn med nøkkelbåndene. Plutselig var dette en mye større sak enn jeg hadde sett for meg. 

Bydelsdirektøren smiler i det han sier at det er tydelig at det ikke kun er på hjemmebane at han slipes av de rundt seg. Han lærer støtt og stadig i jobben også, og påpeker at situasjonen med regnbue-nøkkelbåndene var en god lærdom. Samtidig påpeker han at det er beklagelig at en ansatt har gått av i prosessen. 

Speeddating på kontoret

Gro Eilel Bøe er også å finne på bydelshuset. Hun har jobbet med Tore siden han startet i 2017, og beskriver bydelsdirektøren som en engasjerende, visjonær leder. Hun opplever Tore som en leder som er glad i å gå foran, men samtidig er god på hente kunnskap fra linja.

– Han er god på å ta kritikk. Han vil gjerne at du tar en diskusjon med han, for det er han klar på at man lærer av. Når han kom inn som bydelsdirektør gikk han inn for å speed-date alle 90 lederne, slik at han kunne bli kjent med oss, og hva som opptar oss i bydelen. 

Gro beskriver han som en kunnskapsrik, visjonær leder, og forteller at Tore har både optimalisert og modernisert arbeidsmetodene de benytter seg av. 

 Stolt av bydelen

– Jeg er veldig stolt av det vi har fått til i bydelen siden jeg tok over for seks år siden. Vi har utbedret tjenestene våre, og det er det som er viktig for innbyggerne våre. Tore Olsen Pran rister på hodet når han blir spurt om resultatet har sammenheng med hans lederevner: 

– Det hjelper ikke om jeg er flink, når jeg har 2000 dyktige ansatte. Det gjelder å få ansatte og ledere til å arbeide i samme retning. Jeg har 90 ledere. Om jeg kan gjøre dem ti prosent bedre, så har jeg ni nye ledere, konstaterer bydelsdirektøren med et glimt i øyet. 

Sånn avslutningsvis, Tore: Er det noe du skulle ønske innbyggerne dine visste om deg? 

– Nei, sånn personlig så er jeg jo helt uinteressant.