Beboere på St. Hanshaugen strømmer til matutdeling
- Utviklingen er skremmende, sier Simen Valldal Johannesen. Han er virksomhetsleder for frivilligsentralen til Kirkens Bymisjon på St. Hanshaugen, som nå opplever økt pågang.
Økte strømpriser, renter og inflasjon. Det siste året har vært tøft for befolkningen i landet. I Louises gate 30 på St. Hanshaugen finner man Kirkens Bymisjon. Frivilligsentralen gjør det de kan for å få bukt med problemet.
Det lokale ressurssenteret tilbyr blant annet gratis rettshjelp, matutdeling to dager i uka og gjenbruk av diverse sportsutstyr. Tilbudet, som i utgangspunktet er rettet mot barn og lavinntektsfamilier, har det siste året blitt aktuelt for flere. Valldal Johannessen anslår at det er snakk om rundt 300 personer i måneden.
- Tidligere var det stort sett alenemødre, rusmisbrukere og personer fra psykiatrien som kom. Nå er det en mer sammensatt gruppe. Barnefamilier har plutselig ikke penger til mat på bordet mot slutten av måneden, sier Valldal Johannessen.
Stor innsats
Hver onsdag fyller sentralen poser med ulike husholdningsartikler, som deles ut til alle som måtte trenge det. Kvoten, som hentes på Matsentralen, lastes i biler og kjøres til lokalet på St. Hanshaugen. På torsdager lager de maten selv, og tilbyr lunsj til beboere i området. På hele huset er det snakk om rundt 150 frivillige. Blant disse finner vi koordinatoren Linda Irankunda.
- Vi rekrutterer frivillige og bidrar med utdeling av mat, sier Irankunda. Hun har jobbet som frivillig i Kirkens Bymisjon i nesten to år. Med seg har hun Delniya Eriksen, som også jobber som koordinator. Hun har hatt stillingen i snart et år.
- En stor del av jobben går på å følge opp frivillige, i tillegg til andre som arbeider på huset, forklarer hun.
Lavterskel
Valldal Johannessen forteller at frivilligsentralen har valgt å ikke markedsføre tilbudet, i frykt for at de som kommer skal bli møtt av tomme hender. Virksomhetslederen merker at mange opplever matutdelingen som stigmatiserende, og beskriver matutdelingen som et plaster på et stort, blødende sår.
- Det er snakk om helt vanlige folk som kommer innom. Fattighuset på Grønland er en grense flere ikke ønsker å krysse. Vi hjelper dem der og da, men det er en kortsiktig løsning på et større problem. Mat på bordet bør være det offentliges ansvar, slår han fast.
