Kutt i samtaleterapi på St. Hanshaugen: – Ressursene strekker ikke til

Lavterskeltilbudet for psykisk helse på St. Hanshaugen opplever en kraftig økning i etterspørselen. I 2023 mottok tilbudet 616 henvendelser, en økning på 25 prosent sammenlignet med året før. Til tross for at tilbudet ikke har ventelister, har økningen gjort det nødvendig å kutte i ressurstunge tjenester som samtaleterapi.

– Vi har ikke ventelister, men for å kunne hjelpe flest mulig har vi måttet korte ned på det som krever mest ressurser, som lengre og mindre samtaleterapi, opplyser Eva Eggereide ved Rask psykisk helsehjelp i bydelen.

Tilbudet retter seg mot voksne fra 18 år og oppover, hvor 80 prosent av brukerne er i alderen 20–40 år. Likevel fikk bare om lag 200 av de 616 henvendelsene i fjor direkte oppfølging. Resten ble veiledet til andre tjenester.

Veiledet selvhjelp gir gode resultater
Christine Thune, kommunikasjonsrådgiver i Bydel St. Hanshaugen, peker på at økningen både er positiv og krevende.

– Vi tenker at det er både bra og utfordrende. Det er bra fordi tilbudet gradvis har blitt mer kjent, slik at flere vet hvor de kan henvende seg, og fordi det over tid har blitt mer åpenhet rundt psykiske utfordringer. Dette har senket terskelen for å ta kontakt for å få hjelp. Samtidig er det utfordrende fordi vi kan få lenger ventetid eller må dreie tilbudet mot mer selvhjelp for å kunne nå flere, sier Tune.

Hun legger til at forskning viser at veiledet selvhjelp med digitale verktøy gir god effekt for vanlige psykiske lidelser, og at effekten er like god som ved tradisjonelle behandlingsformer.

– Korttids individuell samtalebehandling i etterkant blir avklart med den enkelte etter behov. Vi opplever at vi gir det beste tilbudet når vi kan gi hjelp på flere nivåer og kombinere de ulike tiltakene, legger hun til.

Økende behov, færre ressurser.
Selv om lavterskeltilbudet på St. Hanshaugen ikke har ventelister, kan kuttet i samtaleterapi indikere at kapasiteten er under press. Med om lag 50 nye henvendelser per måned, basert på fjorårets tall, øker behovet for rask tilgang til psykisk helsehjelp.

– Det viktigste for oss er å hjelpe de som er i målgruppen, men økt etterspørsel betyr at vi må prioritere stramt, sier Eggereide.

Kan kommunen gjøre mer? På spørsmål om kommunen gjør nok for å møte det økende behovet for psykisk helsehjelp i bydeler som St. Hanshaugen, peker Tune på økonomiske utfordringer.

– Oslo kommune og bydelene er i en krevende økonomisk situasjon, og det berører dette tilbudet også. Tjenesten skulle gjerne hatt mer handlingsrom, og for eksempel også kunnet gi tilbud til studenter. For øvrig har bydelene flere ulike tjenester knyttet til psykisk helse. Vi har for eksempel Oslohjelpa, som gir hjelp, råd, veiledning, kurs, gruppetilbud og samtaler for barn, unge og familier, avslutter Tune.