For Idun (79) er maling terapi

Det er en varm solfylt dag i Nydalen, den varmeste dagen hittil i vår. Idun Wang åpner døren, like sprudlende som alltid. Hun har på seg en svart og hvit-stripet t-skjorte og en mørkegrå kosebukse. Hun byr meg på litt blåbærsaft. Hun er intens og i godt humør.

Snakker før hun tenker

Helt siden Idun var liten, ble hun kalt Windy. Etter en karakterfigur på TV. Hun trodde hun ble kalt for Windy fordi hun er hjulbeint, men det var ikke derfor. Nei det var fordi hun var den modigste, uredd og alltid sa rett ut det hun mente, akkurat som karakteren på TV.

På første rad på en barneskole på Hadeland, sitter en tynn liten jente. Læreren er kristen og i dag som alle andre dager skal de synge salmer. Hun er så skuffet. Alt dreier seg om kristne historier og pugging av salmevers. Hun reiste seg opp og skrek ut at hun ikke forsto hva de skal bruke salmeversene til når de blir store, med mindre de skal bli prest. Læreren blir helt taus. Idun ler.

Helt fra hun begynte på skolen, har Idun tegnet gjennom alle kladdebøkene sine. Hun satt og tegnet hele tiden, mest damer og blomster.

– Jeg måtte sitte igjen på skolen en gang. Læreren hylte: Nei nå er jeg lei, i dag skal dere jammen meg få sitte igjen. Og det er Eivind, Lars også er det deg Idun. Hun er fortsatt usikker på hvorfor hun måtte sitte igjen. Det var nok fordi hun aldri fulgte med eller gjorde leksene sine.

Kan male et bilde på 10 minutter

Idun er stor fan av Jo Stang og har flere malerier som han har malt, hengende på veggen sin. Hun hadde invitert Jo på utstillingen sin «I vannmannens tegn», men han var for syk. Året etter døde han av kreft.

Maling er terapi for Idun. Hun reiser seg opp og sier hun har et favorittbilde.

Hun viser stolt hva hun har malt.

– Dette malte jeg fort, men jeg hadde alt ferdig da. Jeg hadde skrudd av alle korkene på tubene og malte bildet i gouache, noe som er nesten det samme som akvarell. Den type maling tørker veldig fort.

Etter å ha forklart hver eneste prosess i malingen ville hun vise meg et annet maleri som henger inne på soverommet. I all hast drar hun meg med inn på soverommet.

En naken dame møter blikket mitt. Med mørkt, krøllete, tykt og vått hår.

– Hun som stiger opp fra havet heter Afrodite. Jeg tror hun har en litt feil vridning. Den andre hofta skulle vært framover.

Idun reiser seg opp og poserer akkurat som Afrodite på bildet. Det er vanskelig å få til å male mennesker i ulike posisjoner, synes hun.

– Søstera mi sa at navlen var for langt ned, men det er jo ingen som har navlen på samme sted. Hun hadde navlen der, sa jeg.

Redsel for alderdommen

Siden seniorsenteret er stengt i koronatiden løser hun kryssord, men jeg lurer på hvordan hun har det i disse tider.

Hun puster tungt ut. Ser tankefull ut, kikker ned i gulvet og bruker lang tid på å svare.

– Jeg er en sosial person og må bare være aktiv, men alle restriksjonene under pandemien betyr at jeg ikke får levd det livet jeg ønsker.

Hun tar fire store lange slurker og snakker før hun er ferdig med å svelge.

– Heldigvis har jeg en stor, flott seter på Mylla i Nordmarka. Jeg er mobil og kjører bil og er titt og ofte der. Må opp en bratt 500 m bakke til fots. Min brors sønn, som også bor alene, stortrives der oppe og hjelper meg med tunge ting som må bæres opp. Dessuten er vi ni kusiner på morssiden som til vanlig har god kontakt. Hvert år i ca. 30 år nå er vi samlet til årsfest, som går på omgang til lystig lag og herlig middag.

Hun tar enda en stor slurk.

– Jeg har jo en stor drøm om å reise og oppleve eksotiske, fremmede land. Min bror er bosatt i Spania og jeg besøker i hvert fall han 14 dager hvert år.

Når Idun er trist, tenker hun med redsel på alderdommen. Hun blir 80 år til sommeren.

– Det er så mange andre ting jeg har lyst til å gjøre før jeg blir gammel og syk, for å si det sånn. Jeg har tenkt mye på det i koronatiden, sier hun med en stille stemme med hodet senket.