- Halve nabohuset vårt ble sprengt bort av bomber

Skrevet av: Camilla Øino

– Tyskerne kom snikende, og uten at vi forventet det, og plutselig hadde de invadert byen uten at vi var klar over det.

Det forteller nå 85 år gamle Kjell Øino, som er født og oppvokst i Ål i Hallingdal.

Langstrakt dal

Hallingdal er et av de store dalførene på Østlandet. Dalføret strekker seg ifølge Wikipedia, fra nordenden av innsjøen Krøderen, og gjennom de nordøstlige og nordlige delene av Burskerud fylke. Dalen er omgitt av ruvende, store fjell på begge sider.

Hallingdal er et av landets mest trafikkerte dalfører med Bergensbanen og flere riksveien og fylkesveier, som skaper forbindelser med både de nordlige delene av Norge, men også Sogn og Vest-Norge.

Fungerte som knutepunkt

Øino tror det kanskje nettopp dette som gjorde Ål i Hallingdal attraktivt for tyskerne å invadere, fordi de på denne måten blant annet hadde kontroll på jernbanelinjen som fungerte som et knutepunkt.

Han var bare seks år da tyskerne invaderte det lille tettstedet. Han husker mange at mange ukjente menn hadde kommet til Ål, men ikke hvorfor. Det han husker er imidlertid at foreldrene hans holdt han hjemme, og urolighet og usikkerhet preget alle de voksne. Uten at han skjønte grunnen.

Nabohuset ble ødelagt av bomber

Familien til Ålingen var bosatt rett ved jernbanelinjen, noe som gjorde at huset deres stadig var i fare for å bli eliminert av de mange bombene tyske flyvere slapp over Hallingdal.

– Jeg husker spesielt en dag, da kom det fly som slapp bomber over oss, og halve nabohuset rett ved siden av vårt ble eliminert, forteller den eldre mannen.

Det er tydelig at det ikke har blitt noe mindre vanskelig å mimres om krigen og hva det innebar, 79 år senere.

Ikke alle var like heldige

– Selv om jeg var heldig, var ikke det tilfellet for alle. Nabojenta som bodde i et av husene ved siden av oss, var på vei hjem fra skolen en dag, da hun oppdaget noe hun trodde var en leke, forteller Øino.

Det hun trodde var en leke, skulle vise seg å være noe helt annet. Gjenstanden var nemlig en udetonert, tidsinnstilt bombe som ikke hadde sprengt etter et bombeangrep mot lokomotivstallen i Ål, dagen før.

– Hun gikk bort til den og skulle leke, men da hun begynte å leke med den, gikk bomben av, og hun ble sprengt i lufta. Jeg har aldri hørt et skrik så høyt som det moren hennes ga fra seg da hun skjønte at det var hennes lille jente som var blitt offer for bomben, forteller Øino. Lille Anne Borghild Dynge ble bare ti år gammel.

Mannen legger ikke skjul på hvor mye denne hendelsen har preget på han, og selv etter alle disse årene, ennå preger han.

– Det er veldig spesielt å oppleve at nabojenta som du har lekt masse med gjennom oppveksten, plutselig bli drept, helt uten forvarsel.

Ikke lett for tyskerne heller

Selv om det ikke var lett for innbyggerne i Ål, mener Øino at det heller ikke var lett for tyskerne. De var tvunget til å være der, samtidig som ålingene ikke likte det.

Han forteller derimot om et merkelig bånd som vokste mellom åling-barna og tyskerne, og er klar på at tyskerne aldri var slemme eller strenge mot dem.

– Tyskerne behandlet oss barna bra, og jeg tror foreldrene våres satte veldig stor pris på det, avslutter Øino.