FOTO: Ola Uthus.
Julemarked i Vinterland
November var en kald og våt måned. I hjerte av Oslo sentrum ved Spikersuppa finnes det en liten oase hvor man kan få varmet både sinn og sjel. Dessverre har den våte måneden satt sitt preg på besøkstallet og vinterstemningen.
Når man vandrer igjennom julemarkedet er det ikke mye som minner om noe vinterland. Eneste anelse av noe som kan minne om snø og vinter er den islagte dammen. Å si at det er folksomt er også en overdrivelse. De få man kan se er noen ungdommer på skøyter og noen barnehagebarn på tur – med et smil på.
Julenissen og hans gode hjelper
FOTO: Ola Uthus.
På en scene sitter det ei dame med nisselue som forteller eventyr. Dette gjør hun en gang i timen fra elleve om morgenen til sju om kvelden. På orkesterplass sitter det en mann kledd i rødt fra topp til tå. Herifra har han full oversikt over hva som skjer, og i dette tilfellet mangelen på det, fra ivrige barn som på en normal dag ville sett på eventyrfortellingen. Mannen det er snakk om er selvsagt selveste Julenissen. Man kan simpelthen ikke ha et julemarked uten mannen med det store hvite skjegget til stedet. Han sitter i godstolen sin fra morgen til kveld. Både i godvær, og ikke fult så godt vær. Heldigvis er han ikke alene. Med seg denne morgenen har han med seg en hjelper med en flott fortellerstemme.
– Det er koselig med besøk, sier Julenissen. Gjemt i det store skjegget er det et fint og lunt smil.
Julenissen er ikke blitt rent dørene ned så langt i år på julemarkedet og mener det milde været og den store nedbørsmengden må ta sin del av skylden for nettopp dette, men han er ved godt mot.
– Det har vært en litt trå start. Nå har vi hatt åpent i nærmere to uker, men det er nå over en måned igjen, så det vil nok bedre seg med tiden fremover.
Fra California via London
FOTO: Ola Uthus.
På en benk like ved utgangen sitter den hyggelig og imøtekommende mann. Mauricio, fra California på USAs vestkyst, er i Norge på en snar visitt. Han kan fortelle at han jobber i det amerikanske forsvaret, men er bosatt i London. Han trives svært godt på julemarkedet.
Det er første gangen han er i Norge. Og han stortrives. Men det er en ting han savner.
– Jeg skulle ønske det var litt snø her, sier han med en litt munter tone.
På bakken mellom bena har han en pose med en elg og påskriften «NORWAY». Han forteller at han har handlet i en av de små bodene som finnes på julemarkedet.
– Noe liknende som dette har jeg aldri sett før. Jeg har vært i flere land, men aldri funnet et marked som dette, avslutter Mauricio.
