Overbevisende av Vålerenga på fotballens nasjonaldag

Med banneret «for klubb og fedreland» var forutsetningene klare før hovedkampen på fotballens festdag 16. mai, Vålerenga – Strømsgodset. Det som på papiret lå an til å bli en real batalje, endte i en komfortabel 2-0 seier til Enga som med det klatret opp på tredjeplassen i Eliteserien.

Dominans

Vålerenga gikk ut i hundre, og hadde alt av spill i innledningen. De få gangene Godset fikk låne ballen evnet de ikke å få noe ut av overgangene, og Enga dominerte banespillet inne på Godsets halvdel.

Hjemmelaget kom til flere halvsjanser, og etter 25 minutter kunne de slippe jubelen løs da høyreback Efrain Juarez Valdez og høyrekant Aron Dønnum kombinerte fint på høyresiden. Dønnum mottok ballen rett innenfor hjørnet av sekstenmeteren, vendte lekkert av en mann, og skapte seg akkurat nok rom til å fyre av et skudd i nærmeste hjørne som Godsets keeper Myhra strakk seg etter forgjeves. En fullt fortjent ledelse kronet med en akrobatisk målfeiring av Dønnum foran Klanen i ekstase.

Aggressive

Etter scoringen fortsatte Enga å stå høyt i banen og presset Godset som så noe skremt ut. Det kunne se ut som om bortelagets oppladning til kampen, med at hovedtrener Bjørn Petter «BP» Ingebretsen måtte trekke seg av helsemessige årsaker.

Godsets første tilnærmede sjanse etter 36min, kun en løs avslutning på keeper Adam Larsen Kwarasey, som hadde vært arbeidsledig til da. Bortelagets halvhjertede kontringsforsøk var preget av slurv, og Klanen sørget for å gni det inn med å synge om at Godset blir å rykke ned, til begeistring for resten av hjemmesupporterne, men neppe for de oppmøtte bortesupporterne som ble totalt overdøvet av Klanen kampen igjennom.

Enga fortsatte å presse på for å øke ledelsen, og etter 42 minutter spilt var de svært nære. Magnus Lekven lobbet elegant igjennom til Fitim Azemi, men spissen måtte se Godsets sisteskanse varte opp med en feberredning.

Vålerengas hovedtrener Ronny Deila var aktiv på sidelinja med å applaudere og hausse opp guttene sine, men det var Godset som skulle få omgangens siste mulighet, og for øvrig deres første ordentlige sjanse i kampen. Etter mye klabb og babb ble ballen slått inn, og Mustafa Abdellaoue knuste hjemmelagets midtstoppere i lufta. Men headingen gikk rett på keeper Kwarasey.

Dommeren blåste av for pause, og Vålerenga gikk til pause med en helt fortjent ledelse.

Solide

VIF startet andreomgangen hvor de slapp, med å gå rett ut i høyt press. Allerede etter 48 minutter spilt fikk hjemmelaget en stor dobbeltsjanse. Venstrekanten Chidera Ejuke med en god avslutning som Godsets sisteskanse måtte gi en farlig retur på som gikk rett til Engas spiss Matthias Vilhjalmsson, men han klarte ikke å stokke bena, og avslutningen hans fra to meters hold ble blokkert.

Ejuke var frisk i starten av andreomgangen, han lekte seg med Godset-forsvaret, og vartet opp med lekre finter til stor begeistring fra hjemmepublikummet.

VIF virket solide og konsentrerte i alle ledd, og stod også godt i forsvar på Godsets kontringsforsøk som ebbet ut i ingenting.

Bård Finne kom inn etter 64 minutter for Azemi, og satte umiddelbart ekstra fart i angrepsspillet til Enga. Hjemmelaget rullet nok en gang fint opp på høyresiden, og Finne fikk ballen på sekstenmeteren, avslutningen smalt knallhardt i stanga, og Herolind Shala satt returen kaldt i lengste hjørne.

Vålerenga virket å være komfortable med ledelsen, og roet noe ned tempoet. Godset så tannløse ut, og fikk til fint lite de gangene de fikk fatt i ballen.

Dønnum jobbet knallhardt i begge ender av banen, og da han etter 78 spilte minutter ble byttet ut, var det til stående applaus fra hjemmesupporterne, som også hadde stemt Vålerenga-produktet fram som banenes beste, noe som er vanskelig å si seg uenige i, tross mange gode enkeltspillerprestasjoner.

Det er når man ser «hele» stadion røyse seg opp på kommando fra Klanen, tilskuere ikledd Vålerenga-effekter fra bokstaveligtalt topp til tå, at man skjønner at for noen er fotball mer enn bare sport. Da passer sitatet fra den avdøde paven Johannes Paul II: «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste.»

På overtid fikk Deila sin hyllest av Klanen og de rundt 10 000 oppmøtte. Og så lød velkjente «tramp, tramp, tramp på en kanarifugl» fra Klanen rett før slutt, for neste hjemmekamp er mot rivalene Lillestrøm.

Da dommer Tom Harald Hagen blåste av ved kampslutt kunne Vålerenga slippe jubelen løs med Klanen for sin femte seier for sesongen, og feire 17. mai på tredjeplassen i Eliteserien.P

Fort Intility

Bård Finne var en fornøyd mann etter kampslutt. Med et godt innhopp som resulterte i en slags målgivende med stolpeskuddet hans som Shala satte inn returen på, var han tilfreds med egen innsats.

̶ Dette var nok vår beste kamp hittil i år, og det er selvfølgelig en lettelse å vinne dagen før 17. mai, sier en lattermild og glad Finne.

Bergenseren var dog sparsom med optimismen.

̶ Det er enda tidlig i sesongen, men vi må bygge videre på dette. Nå har vi også begynt å plukke poeng på bortebane, så det burde vi fortsette med, samt å fokusere på å gjøre Intility Arena til et fort.

Han var også opptatt av å hylle Klanen og hjemmesupporterne for stemningen.

̶ Det var en fantastisk atmosfære i dag. Det var fint å se at så mange hadde tatt turen, men jeg håper enda fler tar turen neste kamp!

Neste kamp for Vålerenga er borte i cupen mot Eidsvold Turn 22. mai, og neste hjemmekamp som nevnt mot Lillestrøm 25. mai, klokken 18.00 på Intility Arena