Stor misnøye med dagens integrering

Det kommer frem i Integreringsbarometeret 2018, en undersøkelse finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

- Hvorfor folk er negative er et større spørsmål som det er vanskelig å svare på, sier Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Omfattende undersøkelse

Brekke er en av forskerne bak den omfattende rapporten. Han har kartlagt 3000 nordmenn sine holdninger og meninger knyttet til innvandring og integrering. På spørsmålet «i det store og det hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere fungerer?», så svarte kun 18 prosent «ganske bra» eller «meget bra». 48 prosent svarte «ganske dårlig» eller «meget dårlig». Resten mente den var verken bra eller dårlig.

Samtlige mener også at gode norskkunnskaper og arbeid er viktige faktorer for å bli godt integrert

Av de som oftest svarte negativt på spørsmålene i undersøkelsen, så var majoriteten eldre menn med lavere utdanning utenfor de største byene.

Delt ansvar

En som vet hvordan det er å måtte lære seg et helt nytt språk, er Ismail Mohammed. Han kom til Norge fra Irak for 12 år siden. Han ønsker ikke å bli avbildet, men svarer at han synes han har blitt tatt godt i mot når han blir spurt om hvordan det var å komme til Norge i begynnelsen. Men han skulle riktignok ønske at han snakket bedre norsk.

– Norsk er veldig hardt å lære seg. Det er så mange regler, sier Mohammed.

Skylden for den påståtte dårlige integreringen legges imidlertid først og fremst på innvandrerne selv, tett etterfulgt av staten og nordmenn forøvrig.

Sammenlignet med de 34 landene i den internasjonale organisasjonen OECD, så er Norge i toppen hva gjelder sysselsetting av innvandrere. Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser at 61 prosent av alle innvandrere er i jobb. Til sammenligning kan det samme sies om 67 prosent av alle norskfødte nordmenn. Likevel er arbeidsledigheten over tre ganger så stor hos innvandrere som de er hos resten av befolkningen.

Brekke, og medforfatter Ferdinand Andreas Mohn, har oppsummert funnene i en kronikk for Aftenposten.