Hva gjør du om Grünerløkka angripes?

Oslonytt tok turen ut på Grünerløkkas gater for å få innsikt i hvor godt våre naboer og besøkende vet hva de skal gjøre om, bank i alle bord, Oslo opplever en krigshandling.

Hvor skal du?
Johannes Strige (34) bor på Carl Berner, men var en av mange som tok turen til det solfylte Søndagsmarkedet ved Blå. Han er den eneste av de redaksjonen har intervjuet som visste om tilfluktsrom i umiddelbar nærhet til boligen hans.

På spørsmål om hva han hadde gjort om et angrep skulle skjedd akkurat da intervjuet fant sted, svarte Johannes;

– Jeg vet ikke om noen tilfluktsrom i nærheten her. Jeg tror jeg hadde enten spurt folk eller forsøkt å komme meg til Carl Berner, for der vet jeg om to. En ved T-banen og den andre ved Ola Narr.

Mange av byens innbyggere er usikre på hvor nærmeste tilfluktsrom ligger. Ifølge regelverket var private boligbygg pliktet til å bygge tilfluktsrom siden 1930, frem til byggeplikten ble suspendert i 1998. Siden da har det ikke vært en generell plikt til å bygge nye. Mange på Grünerløkka bor i gamle bygg. Likevel er det mange som ikke vet om de faktisk har tilgang til et.

— Vet du om bygget du bor i har et tilfluktsrom og stoler du på at den er i grei stand?

— Nei, det vet jeg ikke, men siden jeg bor rett ved Carl Berner T-Bane hadde jeg nok dratt dit. Jeg vet det ikke er falleferdig, men om det er nok av utstyr og sånt vet jeg rett og slett ikke, svarer Strige med noe tvil i stemmen.

Sonia (28) og Rhiannon (27), som begge bor rett ved Sofienbergparken i et gammelt bygg, sier de begge ikke aner hvor deres nærmeste tilfluktsrom er.

– Jeg hadde nok vært som en sau i flokken først, og fulgt de som vet hvor rommet er. Eller så hadde jeg gått ned i kjelleren i blokka mi, sier Sonia.

Rhiannon sier seg enig og legger til:
 – Jeg hadde sett meg rundt på hva andre folk gjør og spurt de hva jeg burde gjøre.

Hvordan ligger vi an?
Kommunerevisjonens rapport angående tilfluktsrom avdekket at mange av de offentlige tilfluktsrommene ikke var i god nok stand til å brukes innen 72 timer, en regel fastsatt i en forskrift fra Justis- og beredskapsdepartementet. Det er også mye forvirring om hvem som er ansvarlig for hva rundt rommene.

Tilstanden til flere tilfluktsrom i Oslo, inkludert da potensielt de på Grünerløkka, var bekymringsfull ifølge Kommunerevisjonens rapport fra 2023. De mest oppsiktsvekkende problemene er den generelt dårlige tilstanden og en utbredt mangel på vedlikeholdsrutiner, som har ført til flere problemer. Utstyr som nødstrømsaggregat og ventilasjonssystemer i varierende stand, hull i ytterveggene på noen offentlige tilfluktsrom og defekt utstyr er blant det som ble avdekket i rapporten.

Hva gjør vi nå?
Simen Bondevik er vara til bystyret for Partiet Sentrum i Oslo-byråd og jobber som politisk rådgiver. Bondevik forteller at hans interesse for dette temaet dukket opp det siste året, kraftig påvirket av verdenssituasjonen.

 – Jeg innså at jeg ikke veit selv engang hvor mitt nærmeste tilfluktsrom er, og jeg tror ikke jeg er alene om det, forteller han.

Etter dette søkte han på Oslo kommunes sider om hva som ble gjort med tilfluktsrommene i byen og fant rapporten fra Kontrollutvalget.

– Da jeg så denne rapporten om alle funnene som var problematiske tenkte jeg at det var naturlig å spørre hvordan det er fulgt opp. 

Bondevik sendte inn spørsmål til Byrådet og venter svar denne uken. Spørsmålene omhandler å få bedre oversikt over tilstanden på rommene, funksjonalitet og status på viktig utstyr som ventilasjonsanlegg og filtre, bedre informasjon om hva de realistisk sett kan beskytte befolkningen mot i en krigssituasjon og spesielt informasjon om hvor tilgjengelige tilfluktsrommene er for alle.

– De må være tilgjengelige på en måte som i hvert fall gjør at folk med rullestol og andre hjelpemidler kommer seg inn, presiser Bondevik.

Tilstanden til Oslos tilfluktsrom er varierende, og mange innbyggere har liten kjennskap til hvor de befinner seg eller hvilken beskyttelse de faktisk gir. Det er merkbar usikkerhet rundt både tilgang og beredskap, noe som også bekreftes av kommunens egne rapporter.

Samtidig peker politikere og engasjerte borgere på behovet for bedre informasjon og oppfølging. Spørsmålet fremover blir om Oslo kommune vil prioritere dette, eller om usikkerheten rundt byens tilfluktsrom vil vedvare.