Grønne midler gjør urbant landbruk på Grünerløkka bærekraftig og innovativt

Grønne midler fra bydel Grünerløkka er som en «grønn lommebok» som er satt av for å støtte prosjekter og gode ideer som gjør lokalsamfunnet på Grünerløkka mer bærekraftig og miljøvennlig.

Tanken er å gi en slags økonomisk dytt til de som har kreative og engasjerte måter å gjøre bydelen grønnere på. Det handler hovedsakelig om å inspirere folk til å bli mer engasjert i å bidra frivillig og ta vare på miljøet til en grønnere fremtid. 

I år er det 500 000 kroner tilgjengelig i denne «lommeboken» for de som ønsker å gjøre en forskjell.

En lokal stemme 

Mathea Rehn, en 20 år gammel beboer på Grünerløkka deler sin begeistring for grønne midler på Grünerløkka.

 – Det er utrolig positivt at det finnes midler tilgjengelig for å støtte grønne initiativer. I urbant landbruk står man ofte ovenfor utfordringer med begrenset tilgang til å finansiere, så dette er virkelig et positivt skritt, sier Rehn. 

Rehn utrykker sin glede over å ha støtte lokalt gjennom grønne midler. Hun mener det er et signal om at samfunnet vårt bryr seg om miljøet.

 – Det er på en måte som en invitasjon til nabolaget til å bli engasjert og frivillig bidra til å skape et grønnere miljø, forteller hun.

Rehn, som selv er miljøaktivist oppfordrer folk til å se på de grønne midler som en mulighet til å eksperimentere nyskapende ideer. 

 – ­Grünerløkka er et pulserende sted med kreativ energi, og disse midlere gir oss rom til å prøve ut nye konsepter innenfor landbruk, sier Rehn. 

Rehn mener at for å skape en bærekraftig fremtid på Grünerløkka, må man samarbeide. Sammen kan man forme et grønnere og mer levende lokalsamfunn. 

Stor viktighet 

Mats Olsen, med sin erfaring som Seniorrådgiver i Norges Vel og redaktør for urbant landbruk, understreker viktigheten av grønne midler for å støtte og utvikle urbant landbruk på Grünerløkka. 

–  En av utfordringene man har innenfor urbant landbruk er at det er få finansieringsordninger man kan søke på. Vi syntes derfor det er utrolig bra at bydelen Grünerløkka setter av midler til dette, sier Olsen.

Olsen nevner at midlene er viktige for å utvide landbrukssatsningen i byområder fordi det er midler som støtter nye initiativer, men det ser ikke ut til at disse midlene støtter drift så de spiller nok mindre rolle når det gjelder å opprettholde slik virksomhet. 

–  ­For en som starter innenfor urbant landbruk er det viktig å tenke på hvordan man kan få inn penger til å drifte ideen over lengre tid. Vi i Norges Vel jobber for tiden med en guide til urbane bønder om hvordan man kan planlegge og drive for å tjene penger på urbant landbruk, forteller han.

Samarbeid

Norges Vel jobber med å spre kunnskap og bygge nettverk mellom ulike aktører innenfor urbant landbruk.

–  Vi jobber for å få bedre rammebetingelser for næringen når det gjelder blant annet lovverk og finansiering. Vi har ellers dialog med Oslo Kommune, men ikke ned på bydelsnivå, sier han.

Olsen avslutter med å diskutere støtten til innovasjon og forsking innen urbant landbruk på Grünerløkka. Der han foreslår at det er viktig å koble forskere fra anerkjente miljøer som NMBU og NIVA for å styrke forskingssatsningen. 

–  En måte å støtte forsking og innovasjon på kan være å endre litt på kriteriene på de grønne midlene slik at forskning og innovasjon prioriteres høyere. For eksempel koble på forskere fra NMBU og NIVA på relevante prosjekter, sier Olsen.

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene som utvikling, klimautfordring og de store globale spørsmålene. NIVA er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål. De arbeider innenfor et bredt spekter av klima og miljø.