Gjenbyggelse av Hasselbakken: – Dette er identitetsskapende

Etter snart seks år uten uteservering på St. Hanshaugen Park kan besøkende snart nyte en øl i parken året rundt. 

Sammen med sentralstyreleder i Arkitektur Opprørert Thomas Flemming og arkitekt Arne Sødal håper de å få bygget opp Hasselbakken slik den så ut før den brant ned i 1936.

– Det blir som Ekebergrestauranten. Vi har sett for oss at kanskje man kan ha en avtale om at man rett og slett ikke betaler noe for tomten i 25 år, og etter det gir den til kommunen, forteller Flemming

Under valgkampen gir Høyre inn for helårsservering på St. Hanshaugen park. Dermed skal det holdes en arkitektkonkurranse med flere forslag.

– Folk kan sende inn forslag om å bygge akkurat hva som helst, altså eksperimentelle drivhus med masse glass og stål eller noen betonggreier eller det der. Eller de kan bestemme seg for om de skal gjenoppbygge den. Og da blir jo konkurransen hvem som har det mest realistiske og beste forslaget til gjenoppbyggingen av restauranten sånn som den var.

Estimatet for prosjektet ligger på 60 millioner. Flemming forteller at det ikke har vært noe problem å få tak i investorer.

– Dette er en laftet tømmerhytte som er litt høyere. Kostnaden der er jo å legge på granitt på utsiden. Sånn rosa granitt som du ser på trappen der. Som koster litt, men det er ikke så dyrt.

Når man driver med et gjenskapende prosjekt holder det ikke bare med dyktige arkitekter.

– Når du holder på med å gjenskape gamle bygninger, det er jo håndverkerne, ikke arkitektene, men de som faktisk kan det her.

 Politikere uten meninger

Flemming ønsker ikke at det nye helårsserveringen skal være noe beboerne skal anse som stygt.

– Folk i ettertid skal jo ha litt lyst til å ta vare på de bygningene. Det krever jo fryktelig mye ressurser å ta vare på en svær bygning. Det er ikke sikkert at når det har gått 100 år, at noen i Norge gidder å bruke så forbanna mye penger på stadig å vedlikeholde Nasjonalmuseet eller Munch-museet

Han synes det er synd at man bruker masse ressurser på bygninger folk synes er stygge.

– Hvis de aller fleste bare syns at bygget ser jævlig ut, har du da lykkes?

Politikere mener sjeldent noe om arkitektur og overlater de fleste beslutningene til fagfolkene. Det synes Flemming er merkelig.

– Det er jo det de driver med, det er jobben deres, å mene om alt mulig fra pedagogikk, journalistikk, helsevesen, hvordan man driver sykehus, og militære.

Hva har vært den største utfordringen med dette prosjektet?

– Største utfordringen ved prosjektet er å få disse politikerne på rådhuset til å tørre å ta en beslutning.

 Ønsker et helhetlig miljø

Hvorfor mener du at man skal gjenoppbygge noe gammelt fremfor å bygge noe nytt og moderne?

– Når du ser du deg rundt, da ser du at dette er de stedene hvor det er et helhetlig miljø. Det er ingen bygninger rundt parken som er bygget etter andre verdenskrig.

Flemming er ikke imot eksperimentell arkitektur, men det er ikke i alle parker det passer seg.

– Du kan sikkert bygge parker med eksperimentelle bygninger. Det er veldig fint med innovasjon og mangfold, men akkurat der passer det bedre med den. Vi har heller ikke bygget noen restauranter i dragestil på veldig mange år.

Da Keiser Vilhelm II var på statsbesøk ble han så begeistret over dragestilen til Hasselbakken at han fikk bygget en mindre kompi i Potsdam, utenfor Berlin. Da de ble ødelagt under andre verdenskrig ble det bygget opp igjen.

– Så hvorfor i all verden har vi ikke bygget opp igjen originalen? Det er ganske absurd.

–  Dette er identitetsskapende, det er ikke spesielt dyrt og flertallet vil ha det. Så det er ikke så mange grunner til å gjøre noe annet

 Står i Hammersborg erklæringen

Leder for St. Hanshaugen Høyre Vegard Rødseth Tokheim er ikke blant dem som ikke tør å mene noe om arkitektur. Han har vært engasjert i å få et helt årsservering på St. Hanshaugen park.

–  Mitt engasjement for å få en uteservering som er helårlig startet i det øyeblikket vi mistet den som var, forteller han.

–  Det ivaretar historisk identitet som parken hadde i sin tid, legger han til.

Han peker til steder som Odda som har fått gjenoppbygget gamle bygninger.

–  Det står i Hammersborg erklæringen at det er ønske om et helårsservering.

Men Tokheim forventer at det kan oppstå utfordringer.

–  Ting tar alltid tid, Det er åpenbart en utfordring. De må også ha noe klart til byrådet.

Selv så foretrekker han at man gjenskaper bygget som brant ned i 1936.

– Jeg tenker at her har vi et område som er preget av tradisjonell arkitektur som er bygget på omtrent samme tid, og helårserdeveringen må jo spille på lag med arkitekturen som er i parken, forteller Tokheim.