Ekskluderende russefeiring: Hvem har ansvaret?
Hvert år når russetiden nærmer seg dukker den samme debatten opp. Russen får kjørt seg i media, og ekskludering er hva de er kjent for.
KOMMENTAR
21. april fikk vi høre flere såre historier fra årets russ i Debatten på NRK. Episoden «Er russetiden for alle?» tok for seg det stadig nevnte problemet om ungdom som føler seg utestengt fra feiringen.
Mobbeombud, utdanningsdirektoratet, professorer i sosilogi og foreldre som kommer sammen i store Facebook-grupper, alle med meninger om hvordan russetiden burde forbedres. Men ingen synlige resultater. Så hvem har egentlig makten til å forandre russetiden til det bedre?
Hvert år er det et nytt kull med unge som får oppgaven om å forme russefeiringen, uten overordnede hoder. En gjeng som skal ha sitt første møte med voksenlivet, og som klør i fingrene etter å løsrive seg fra autoritære meninger. Dermed kan man stille spørsmål ved om ombudene og direktoratene har noe innvirkning på hvordan russen skal ferie og hvem de skal ferie med.
«Seleksjon, ugjennomsiktige beslutningsprosesser, karismatiske ledere- alt dette vil russen møte etter skolegangen, før eller senere. Ute i konkurransesamfunnet.»
Morten Haave
Russens ansvar
Morten Haave er lærer på Dønski Videregående skole i Bærum. Russen i dette område er kjent for å være av den mest ekskluderende sorten. Haave hevder i debattinnlegget «Russen regulerer seg selv» i Budstikka, at det er russens ansvar å skape endring, hvis det er det de ønsker.
Grupperinger skjer overalt. Vi er flokkdyr som av natur leter etter våre egne for å føle på tilhørighet i en stor verden. Haave skriver at russen kanskje bare avspeiler realiteten. «Seleksjon, ugjennomsiktige beslutningsprosesser, karismatiske ledere- alt dette vil russen møte etter skolegangen, før eller senere. Ute i konkurransesamfunnet.»
En speiling av samfunnet
Er denne utvelgelsesprosessen en speiling av samfunnet vi lever i? Eller er det et bevisst valg russen tar vært år?
Forventningene til russetiden er skyhøye, og er en tid mange gleder seg til. Skuffelsen over en russetid som ikke helt sto til forventningene kan føles knusende, noe som er fult forståelig. Kom du ikke kom med på den bussen du ønsket? Eller ble det ikke helt den gjengen du først og fremst så for deg? Vi ser deg og skjønner at du er skuffet. Men hvem sitt ansvar er egentlig din trivsel?
Mindre grupper
Alle ønsker en gjeng, og gjenger kommer man ikke foruten. Som alle andre sosiale settinger i livet, velger man i russetiden vennekrets ut ifra hvem man faktisk ønsker å tilbringe tid med.
Sosionom Marius Grefsen Vigen har forsket på russetiden og unges festkultur. I en kronikk i Morgenbladet skriver han at når russen ekskluderes fra det offentlige byrommet vil gruppene bli mindre og mer spredt, og enkeltruss vil bli ekskludert. Dermed vil utvelges av de mindre gruppene gå ut ifra personlig trivsel, og hvem du ønsker å feire med.
Flytte pekefingeren
Så istedenfor å rette en pekefinger mot russens moral, gi heller rom i bybilde for større felles samlinger, for hvis alle skal bli inkludert til enhver tid, trengs det plass.
Når alt dette er sagt må vi slutte å gå rundt grøten. Gruppering er ikke russens påfunn, selv om vi ser store forbedringspotensialer. Vi kan ikke kontrollere hvem som er venn med hvem, verken i russetiden eller ellers i livet. Slike problemer blir selvsagt mer synlig i russetiden, på grunn av feiringens omfang. Men en pekefinger rettet mot en 18 åring som prioriterer sosial status og personlig trivsel, gir ikke synlige resultater.
