GIR SEG IKKE: Selv om prosjektet ble tatt ut av statsbudsjettet står Finn Ervik, Carmen From Dalseng og Anneleen Kool sammen om planene rundt det nye veksthuset.

Veksthuset mistet statsstøtte:

– Dumt å skylle 100 millioner ned i vasken

Lenge har det vært snakk om et nytt veksthus i hovedstaden. Men når det endelig ble ferdig forprosjektert, tok regjeringen det ut av statsbudsjettet. Nå kjemper Botanisk Hage for at veksthuset skal bli en realitet.

Publisert Sist oppdatert

Det er i Botanisk hage på Tøyen at veksthuset skal stå, når det en dag blir bygd. I snart 100 år har det vært en drøm for mange, og veien til veksthuset har vært lang. De ti siste årene har bestått av intens jobbing med å gjøre prosjektet klart, og det er blitt brukt nesten 100 millioner kroner på et detaljert og innovativt konsept.

Veksthuset var ferdig forprosjektert, og man ventet på startbevilgningen for å starte byggingen. I 2021 la derimot Solberg-regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjettet. Da inntraff sjokkbeskjeden - Veksthuset var blitt tatt ut av statsbudsjettet.

– Vi har satset mye på det

Finn Ervik har arbeidet som prosjektleder for det nye veksthuset siden 2010 hos Naturhistorisk museum. Han forteller at Botanisk hage håpte på at prosjektet skulle tas tilbake inn i statsbudsjettet i de nye regjeringene.

– Det gjorde de ikke. Vi har aldri fått en god grunn. Det har bare blitt tatt ut, sier Ervik.

Ettersom veksthuset er ferdig forprosjektert, men mangler finansiering, skjer det ikke noe på bygge-fronten. Prosjektleder Ervik forteller at de i stedet har opprettet en arbeidsgruppe, med støtte fra universitetsledelsen, som jobber med å finne en annen måte å finansiere veksthuset på. Blant annet har de fått penger fra Skipsreder Tom Wilhelmsens stiftelse. Det blir nevnt at flere syntes det er dumt at 100 millioner blir skylt ned i vasken.

– Vi har satset mye på det, og lagd et prosjekt som etter vår mening er veldig bra. Det har ingen åpenbare svakheter hvor man bør tenke seg om, og spørre om dette faktisk er en god ide, utdyper han.

SLIK BLIR VEKSTHUSET: Det nye veksthuset vil bestå av tre hus. Her skal besøkende få mulighet til å gå inn, se, lukte og føle på de ulike klimaene som veksthuset tilbyr. Det står en utstilling i Botanisk Hage, hvor alle kan komme å se på modellen.

– Siden 1930 har det blitt prosjektert veksthus flere ganger, men hver gang har det blitt forkastet, slik at man har måttet starte på nytt. Nå står vi i den samme situasjonen hvor vi har noe som er ferdig forprosjektert, og denne gangen er det blitt brukt mye mer penger på det enn tidligere, og hvis man venter for lenge så går det ut på dato. Det å da begynne på nytt, er bortkastet, sier Ervik.

Gir ikke opp håpet

VEKSTHUSETS HJEM: Det er på dette området Veksthuset skal stå, som ligger rett utenfor Botanisk Hage på Tøyen. Inntil videre, står tomten tom.

Anneleen Kool er leder for Botanisk Hage og professor. Sammen med seniorkonsulent Carmen From Dalseng er de begge enige med prosjektlederen, og mener at det haster med et veksthus i Norge.

– Vi håper at veksthuset kommer tilbake i statsbudsjettet. Det veldig viktig at vi ikke sløser med det, for det går jo en klokke, innrømmer Carmen som også er masterstudent på evolusjon.

Videre forteller hun at hun er glad for at veksthuset ikke kom for 100 år siden, men at det kommer i en tid hvor det er stor interesse for klima og bevaring.

– Det kunne ikke vært mer aktuelt, hvert fall nå som vi har komme frem til et helt fantastisk prosjekt.

Anneleen Kool er enig i dette, og påpeker at selv om veksthuset ikke står der enda, så har de fortsatt veldig mye håp over å få det til på grunn av det det er veldig relevant.

– Formidling, og det å vise ting, blir viktigere og viktigere for Botanisk hage. Vi har masse å vise i palmehuset og Victoria-huset, men det blir banebrytende å få et veksthus på plass.

Hun også er enig med Ervik når det gjelder endringen på statsbudsjettet, og syntes det var rart å ta prosjektet ut av budsjettet fordi det er så godt gjennomtenkt. Men de gir ikke opp håpet.

– Vi prøver å få til private donasjoner fra både stiftelser og privat personer. Samtidig er det mange ulike organisasjoner rundt om i Oslo som er opptatt av de samme tingene som veksthuset symboliserer, så vi håper å få støtte gjennom dem, opplyser Anneleen.

Samtidig er det viktig at folk vet om prosjektet, og derfor planlegger de å ta kontakt med ulike interesseorganisasjoner og snakke sammen om hvordan de kan gjøre prosjektet så synlig som mulig.

– Foreløpig har vi vært heldige med at dere i iGamleOslo har funnet oss, forteller Anneleen smilende.

Stor suksess med utstilling

FAKTABOKS om utstilling

- Arrangeres av NHM, UiO.

- Er finansiert av Botanisk hages Venner.

- Offisielt åpnet av UiO-rektor Svein Stølen 28. August 2023.

- Åpen for publikum hver dag kl. 10-17 på Tøyen hovedgård.

- Det fremtidige veksthuset vil romme fem av verdens klimasoner: tropisk regnskog, tropisk tåreskog, middelhavsklima, ørken og arktisk klima.

- Veksthuset vil bli en nasjonal arena for kunnskap om biomangfold og bevaring av truede arter.

- Arkitekt er Stein Halvorsen Arkitekter AS

For å få med seg folket og lokalmiljøet på prosjektet har Botanisk Hage gjort sitt første tiltak, nemlig utstillingen “Jorda rundt på Tøyen”. Her får besøkende muligheten til å se hvordan veksthuset er tenkt til å se ut.

Prosjektleder Finn Ervik, som også har en doktorgrad i botanikk og felterfaring fra flere ulike land, røper at de nå har fått en animasjonsfilm klar som skal vise hvordan det blir å oppleve veksthuset.

– Vi tror filmen får en viktig funksjon ettersom mange nok ikke skjønner hva veksthuset egentlig blir. De fleste forbinder jo veksthus med planter i potter på rekke og rad, men veksthuset vårt blir noe helt annet, sier Ervik.

Veksthuset er tenkt å bli Norges nye kunnskaps- og opplevelsessenter for verdens naturmangfold. Formålet med utstillingen var å vise hvordan veksthuset vil se ut, skape engasjement og få politikerne tilbake inn i prosjektet.

På Naturhistorisk Museum sin egen nettside, står det at veksthuset vil bli et bygg på til sammen 5000 m2. Der vil besøkende få oppleve naturtro omgivelser fra fem av verdens klimasoner, fra ørken til tropisk regnskog. Det er elever og studenter som er deres primære mål

– Det gjelder å forklare til barna hvordan verden henger sammen, og vise dem det. Hjelpe de med å få et helhetsperspektiv og engasjement, så de også blir inspirerte, forteller Anneleen.

Trioen kan fortelle at det er deres jobb å fortelle hva som er viktig i et bevaringsperspektiv, og at det får de gjort gjennom veksthuset.

– Ting som du kan gå å kjenne på, ta på et blad, lukte på en blomst eller se hvor høye plantene er over deg. Det er noe helt annerledes enn å se på et bilde, hevder Carmen.

Hun fortsetter med å fortelle at opplevelsen av å inne i et veksthus, vil være småmagisk av seg selv.

– Bare det å gå inn i 25 eller 28 varmegrader midt på vinteren, det er en helt spesiell opplevelse, både for yngre og voksne.

NY GJESTEBOK: – Man blir veldig glad av å lese gjesteboka, sier alle tre.

Har måttet kjøpe flere gjestebøker

Selve responsen på utstillingen, som har vært åpen for besøkende siden i fjor høst, innrømmer de at har vært fin.

– Den har vært veldig fin! Ble fort mange flotte kommentarer fra besøkende, noe som viser hvor intenst mange ønsker seg at prosjektet skal bli virkelighet, sier Ervik.

Vider forteller han at jobben videre blir å klare å bruke dette engasjementet til å komme i mål med veksthuset.

– Utstillingen skal beholdes så lenge det trengs, for den er et sted der vi kan forklare hva prosjektet handler om til politikere og mulige donorer.

Siden åpningen av utstillingen har de måttet kjøpe flere gjestebøker, da de etter hvert fylles opp.

Prioriterer ikke veksthuset

Utredningsleder i Kunnskapsdepartementet Cathrine Slaaen opplyser iGamleOslo om at Kunnskapsdepartementet ikke kan prioritere Veksthuset på grunn av andre viktig bebyggelser.

– Det er mange store og viktige byggeprosjekter under arbeid i universitets- og høyskolesektoren for øyeblikket, sier hun.

Avbildet er Cathrine Slaaen, Utredningsleder i Kunnskapsdepartementet

Da museet ligger under Universitetet i Oslo, som igjen ligger under Kunnskapsdepartementet, er det de som holder svar på hvorfor prosjektet ble tatt ut av statsbudsjettet.

Hvorfor ble prosjektet tatt ut av statsbudsjettet?

– På grunn av prioriteringer er det ikke budsjettmessig rom for å sette i gang ytterligere nybyggprosjekter i sektoren nå, forteller Slaaen videre.

Om hvorvidt synet til Kunnskapsdepartementet på prosjektet er positivt eller ikke, er svaret klart og tydelig. De er enige at veksthusene har en viktig oppgave for de yngre generasjonene, og at symbolikken til veksthusene er sterk.

– All forskningsformidling er viktig. Forskningsformidling er en hovedoppgave for landets universiteter og høyskoler, avslutter Slaaen.

Trenger ikke å dra langt for å oppleve tropisk klima

Til slutt svarer Finn Ervik, Anneleen Kool og Carmen From Dalseng på hva de besøkende kan forvente seg når de etter hvert får besøkt det etterlengtede veksthuset.

– Vi har tenkt å få til en mulighet for å gå opp i tretoppene, sier Anneleen før hun hinter til at prosjektlederen tar ordet.

– I regnskogen er det konkurranse om lyset, så på skogbunnen er det ganske mørkt og ikke så mye blomstring. Alt skjer oppi tretoppene. Å kunne vise sånne ting er kjempespennende, sier Ervik.

Kontrastene med å gå ute i en kald og grå dag i Oslo, for så å komme inn til veksthuset å sette seg i middelhavskafeen, oppleve lys og varme, se alt som lever og blomstrer der inne, er noe man kan oppleve når besøkende endelig får besøke det etterlengtede veksthuset.

Når det gjelder hva slags planter som skal inn i veksthuset, svarer prosjektleder og botaniker Finn Ervik lattermildt.

– Det er så mange at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.

Powered by Labrador CMS