Malin (27) - fra New York Fashion Week til Ensjø

Blant bilforhandlere, mekanikere og verksted. På Ensjø, rettere sagt Grenseveien 65. Stedet som tidligere ble kalt for bilbyen. Her finner du Malin Molden. I døråpningen til et grått kontorbygg står hun, iført grønn neon t-skjorte, hvitt og rødt blomsterskjørt og rosa paljettsko. Stilen er gjennomført, akkurat som klesmerket hennes, Flesh.

Vi går opp trappen og stopper utenfor en stor grå dør. Døra er dekorert med store bokstaver i glitter, med teksten: FLESH. Idet jeg går over denne dørstokken, er det som å trå inn i en annen verden. Babyrosa pryder veggene. Hyller med paljettsko fra tak til gulv, hatter av alle slag og annet eminent materiale fra tidligere kolleksjoner. Man glemmer fort bilbyen på Ensjø når man står i midten av dette lille, søte studioet.

Hjernen bak det hele er oslojenta Malin Molden (27). I midten av rommet er det plassert en lang arbeidsbenk som strekker seg ut over nesten hele studioet. Her legger Malin frem et gult glitterstoff. Hun bretter det og legger på en skisse som hun klipper rundt.

Designer på gamle trakter

Malin har alltid vært en osloborger, og bor i dag på Hasle. I barndommen vokste hun opp i Gamle Oslo, rett nedenfor studioet.

– Faren min kjenner de som jobber på andre siden av gangen. Dette rommet pleide egentlig å være et gammelt lager, det er derfor det er såpass lite, sier hun og ler.

Rundt arbeidsbenken er det akkurat plass nok for én person i bredden. Langs den ene veggen henger det en stang, der plagg i alle regnbuens farger er opphengt. Også strykebrett og strykejern har fått en liten plass i det ene hjørnet av rommet.

Hun fortsetter å klippe, men stopper brått opp.

– Det er litt random at du finner meg her blant Audi og Skoda, liksom.

Når designerhatten er av, trives Malin godt med andre ting som løping og å se på cooking TV. Likevel er det vanskelig for henne å nevne andre hobbyer, fordi det meste av hobbyene hennes er ting som hun gjør når hun jobber, som å brodere.

– Det er vanskelig å se et skille mellom FLESH og Malin. Dette er jo meg, kan man si.

– Hvordan startet designerkarrieren?

– Jeg likte vintage da jeg var yngre. Siste året på videregående søkte jeg meg inn på markedsføringshøyskolen. Men så fant jeg ut at jeg ville ikke markedsføre et produkt. Jeg ville heller lage et produkt som andre markedsførte. Læreren min sa at jeg burde søke på Esmod.

I 2012 startet hun på Esmod, den internasjonale motehøyskolen i Oslo. Der gikk Malin til hun ble uteksaminert i 2015. Da hun gikk ut av skolen viste hun frem avgangskolleksjonen: Putin is the Jesus of 2026. Mediebildet, spesielt krimkonflikten i 2014, var en stor inspirasjon for denne kolleksjonen.

– Det var på en måte en fiktiv satire om hvordan Putin var min bestevenn, og hvordan han gikk fra å være en diktator til å være en good guy. En slags Jesus, liksom.

Kolleksjonen ga henne prisen “årets konsept”.

Malin har alltid hentet inspirasjon fra mediebildet. Tidligere har plaggene vært preget av politikk, men for å gjøre det mer passelig for kunder har hun tonet det ned litt. Nå henter hun i stedet inspirasjon fra blant annet transaktivister, Michelle Obama og andre som gjør store ting.

London-eventyret

Da studiet ved Esmod var over, jaget designerspiren etter noe mer. Mange timer med iherdig søking på internett førte frem til estlenderen Roberta Einer. Designeren var kun ett år eldre enn Malin, og gikk ut fra studiene samme år.

– Det var inspirerende å se hvordan hun satset på design.

Etter to måneder med mailing, meldinger og kommentarer på Instagram-innleggene hennes, alt for å få et klart og tydelig ja, satte hun kursen mot London for å arbeide i Einers studio i fire måneder.

Etter utallige timer med klipping, liming og praktikantarbeid var London-eventyret over. Den korte perioden som lærling hadde inspirert henne: genderless, regular life i storbyen og alt hun hadde lært fra Roberta. Londontilværelsen hadde farget Malin, og hun ønsket å fortsette karrieren innen design og mote hjemme i Norge.

– Allerede på flyplassen kjøpte jeg meg en liten notisblokk for å sitte og drodle på flyet.

1.april 2016 startet designeren merket sitt.

– Not as a joke, sier hun og ler.

FLESH

Først ble brandet kalt Ims Ame, noe Malin ikke var helt tilfreds med. Prosessen for å finne et nytt navn tok tid, men en kveld gikk det et lys opp for henne.

– Jeg og en modellene satt på det gamle kontoret mitt. Der hang det et bilde av en naken dame. Under bildet sto det Flesh. Så sa venninna mi: du kan ikke hete Ims ame, men hva med Flesh?

Malin forteller at det var som aktive hjerneceller i hodet begynte å arbeide.

– Der gikk startskuddet.

Tanken på å jobbe med ikke-binær, genderless design var noe Malin ønsket. Derfor ble flesh noe hun syntes passet godt.

– Hud er det eneste på kroppen som ikke kan fortelle kjønn.

Selve ordet Flesh har mange synonymer på engelsk, og Malin forklarer at hun liker at det kan ha flere meninger og assosiasjoner.

– Kjøtt, flesk, hud, kropp, legeme og hinne, alt dette passer bra til å forklare ordet Flesh.

Inspirert av kjøtt

Malin har drevet Flesh i fem år. I løpet av disse årene har klesmerket både vært med på showcaser i New York Fashion Week, to ganger på showrooms i Paris Fashion Week og to ganger på Oslo Runway.

Ivrig løper Malin bort til en hylle og drar frem en stor mappe, hvor den første skissen til Flesh ligger. På arket er det tegnet en stor logo i midten. Ved siden av er det tegnet en ku der ulike deler av kua er markert og navngitt.

– Jeg husker jeg gikk på Coop Obs med mamma da jeg var liten. Når vi handlet kjøtt, sto det alltid på pakkene hvor mye salt som var i og mørhetsgraden til kjøttet. Det var utrolig mye info på disse pakkene. Så var det også et bilde av en ku, slik som denne.

Hun peker på tegningen.

– Da tenkte jeg, istedet for at det skal stå bacon på rumpa kan det heller stå bukser, eller topper.

Designere ville at kuen skulle få lov til å leve eller kle på seg.

Når det gjaldt vaskelappene hentet hun inspirasjon fra morens gamle jakke.

– Jeg husker mamma hadde en jakke da jeg var liten, hvor det gjennom en kort tegneserie var en gås som ble vasket.

Slik ble vaskelappen til. Ingen tørketrommel ble til ingen mikrobølgeovn, no bleaching ble til no salt, no pepper. Hun peker på tegningene i høyre hjørne av arket.

– Jeg ville gjøre crazy ting med alt jeg gjorde.

Etterhvert har Flesh utviklet seg til å bli et svært gjennomført konsept, der folk kan dra assosiasjoner mellom kjøttindustrien til klær. Det finnes mye informasjon om hvem som produserer kjøttet, men ikke om hvem som lager klærne man har på seg. Derfor er det viktig for Malin å få frem at klærne fra Flesh, kommer fra henne selv.

– Jeg så for meg sålen på en sko kunne se ut som en bacon, når du trør oppi.

Kjøper man en genser eller cowboyhatt fra Flesh, vil man få den innpakket i spesialdesignet takeawaybokser som minner om restaurantbransjen. I stedet for vanlig kvittering får du med en lapp med fakturanummer, dato for når den ble pakket og andre punkter som er lik dem du får på en restaurant.

Pop-up i Milano

Bak hvert eneste plagg ligger det flere timer med arbeid.

Det gule glitterstoffet Malin klipper på skal tilslutt bli til topper. Hun forteller at en slik topp tar en halv dag for henne å lage.

For tiden er Malin travelt opptatt med å gjøre ferdig en kolleksjon som skal sendes til Italia. I midten av juni skal Flesh være med på en pop-up shop i Milano. Her skal den nye kolleksjonen, Lizzie McGuire and The Vaccinated Tourists, stilles ut.

Allerede i februar i fjor visste Malin at kolleksjonen skulle være inspirert av Italia, men ikke på hvilken måte. Både den italienske byen Bergamo, Quentin Tarantion filmen Once Upon a Time in Hollywood og den amerikanske barnefilmen Lizzie Mcguire var elementer som påvirket kolleksjonen til hennes.

Deretter blir det tilbake til drawingboardet for å designe en ny kolleksjon.

Fremtidsdrømmene for FLESH er også klare.

– Drømmen min er å gjøre meg mer synlig slik at folk har lyst til å kjøpe ting. Ansette folk, kunne være en arbeidsplass liksom, og fortsette med det jeg vil gjøre, avslutter hun og smiler.

Fem gule glittertopper ligger nå ferdig utklippet. Et steg nærmere pop-up i Milano.