Ikke bare «ordførerdattera»!

Besøksskiltet er klistret klart på genseren, vekteren har sjekket baggen og navn har blitt kontrollert. Vi møter Ramani Nordli i resepsjonen, og det er preg av alvor. Blazeren hun går med er rød. På siden av den ene brettekanten, er det festet en liten rød rose. Det er ingen tvil hvilket parti hun er en del av; Arbeiderpartiet.

Nordli tar oss med rundt på Stortinget. Her forteller hun om sin jobbhverdag og historien rundt Stortinget. Man merker en aura av seriøsitet, normer og regler i dette viktige bygget.

Demokrati og politikk er tross alt veldig tradisjonsrikt, forteller hun mens hun følger oss gjennom gangen.

Aktiv i 12 år

Nordli har vært politisk aktiv helt siden hun var 12 år gammel. Mens moren jobbet turnus i helsesektoren, som kunne være alt mellom morgen og natt, måtte Nordli og søskena ofte bli med faren på jobb.

Faren, Robert Cornels Nordli, ble nemlig etterhvert ordfører i Arendal. Så mens hun tegnet med fargestifter, var det viktigere valg som ble tatt i rommet, enn hvilken farge som skulle bli neste. Hun forteller om denne tiden med et lengtende smil, mens hun ser opp.

- Dette var jo før smarttelefoner og nettbrett. Så mens vi satt og tegnet, fikk vi være med på møter. Selv om vi kanskje ikke skjønte så mye, og var veldig unge, fikk vi fortsatt en forståelse rundt politikk.

"Kjempekult!" - Helt til det ikke var så kult

Hun vokste opp rundt valgkamper, vafler og roseutdeling. Dette kunne nesten nærmes en familiebedrift. Når hun var 16 år, ble faren ordfører. Da gikk en veldig stolt datter rundt i Arendal og sa «Hei! Jeg er ordførerdattera!». Men en 24 år gammel Nordli hadde kanskje ikke reagert slik nå i dag.

Stoltheten til farens suksess, var det ikke noe å si på. Hun visste ikke på den tiden, hva slike uttalelse kunne bli til i senere tid.

Ulemper, ikke fordeler

For man skulle tro at det å være ordførerens datter hadde sine fordeler, når det kom til hennes politiske karriere. Men det har det ikke vært i tilfelle for Nordli. Hun forteller at det nærmes var det motsatte for henne.

- Mine prestasjoner ble overskygget av faren min. Jeg følte jeg måtte jobbe dobbelt så hardt for å bevise meg selv. Jeg mistet nesten litt eierskap over arbeidet mitt, rett og slett. Og det er ikke bare-bare.

Hun forteller om den gangen hun skulle stå til valg i bystyret og det nesten sto «ordførerdattera» kandidaten. Brynene strammes, og hun justerer seg i stolen. Selv om hennes far var en god støttespiller når det kom til å gi råd til debatter og taler, har det vært hennes arbeid hele veien.

Nordli ler mens hun forteller om moren som var stolt av henne uansett, mens faren var en som forsto mer og holdt på med det selv.

Drømmer er oppfylt, mål er nådd

Nå sitter hun i sin første periode på Stortinget. Etter å ha jobbet seg opp igjennom AUF, hvor hun ble lokallagsleder, forså fylkesleder. Videre ble det bystyre. Til slutt ente hun på 3. plass på valglista og er nå 1. vara. Ikke nok med det, men hun jobber også som sykepleier ved siden av vervet sitt.

Det er to jobber som er krevende på hver sin måte. Begge må man rulle opp armene, og sette opp håret.

Hva er dine mål eller drømmer?

- Det var vel å bli bedre enn min far, sier hun mens hun ser ned med et lurt smil, kanskje litt brydd. Og det har jeg klart og fått til. Akkurat nå vil jeg bare leve litt. Landet litt.

Etter å ha brukt de siste årene på å ha sjonglert skole, pendling og den politiske jobben, vil hun nå bruke tiden på å bli enda bedre i politikken. Det er mye å sette seg inn i, og mye å lære. Og det gjør man ikke over natta. Derfor vil hun bruke den tiden nå på å etablere seg, politisk. Når det kommer til å videreutdanne seg, kommer det til å skje, men det blir ikke det første, sier hun.

Må være selektiv

Med en så full og travel hverdag, har venner og hennes nye lille valp, Balto, vært viktig. Men når fritiden er så hellig som den er for Nordli, må hun være selektiv med vennene sine rundt seg.

- Man må det, jeg kan ikke være med venner som krever mye energi.

Du har en far som driver med politikk, og en mor som jobber i helsetjenesten, og du gjør nå begge. Er de stolte?

- For å si det sånn, mine søsken trenger aldri å ha noe press på seg. Jeg har gjort alt! Sier hun med et glimt i øye og ler.

Nordli har 3 yngre søsken, og har vært aktivt med å hjelpe foreldrene til å få kabalen til å gå opp. Når hun forteller om familien, får man inntrykk av at dette er en åpen og støttende familie. Her tar alle og hjelper hverandre uansett hva det måtte være. Enten om det er å dele ut roser, kjøre søskena på trening, eller passe valp. Nordli forteller alt dette som en selvfølgelighet.

- Ekstremt givende

Blir du aldri sliten av å ha så mange baller i lufta?

- Jo, det er klart at man blir sliten til tider. Men når man har 2 jobber som er ekstremt givende, og som gir meg mye glede og energi, blir alt verdt det.

Hun lener seg forover og noe endrer seg i blikket hennes. Det er tydelig at dette er noe hun virkelig brenner for. Om det er snakk om politikk, sykepleierjobben eller familien, kom ikke helt fram. Mest sannsynlig var det alle tre.