En skolehverdag utenom det vanlige

En stille aprildag på Grünerløkka, låser Kaori Solvang (21) opp sideinngangen til Kunsthøgskolen med nøkkelkortet sitt. Hun scanner kortet nok en gang, og vi tar heisen opp i syvende etasje. Hun geleider oss over bruen inne i bygget- over til det største dansestudioet på skolen. Solen skinner gjennom de store glassvinduene. Solvang tar av seg jakke og sko, og legger dem rett under barren, som er plassert langs veggen på begge sider av studio.

En livsstil

Solvang er født i Japan, men flytta til Norge i ung alder. Familien bodde først på Østlandet, men flytta seg videre til Vestlandet når Solvang skulle begynne på ungsomsskolen. Allerede som fireåring begynte hun med klassisk ballett, mens hun enda bodde i Asia. Som stolt adgangselev ved KHiO til sommeren, forteller hun om hvordan alt startet og hvordan veien endret seg fram til i dag

–Det hele startet vel med at mamma sa jeg skulle danse. Det er veldig prestisje i Japan å enten spille klassisk piano eller danse klassisk ballett. Mamma skjønte vel tidlig at dans var mer naturlig for meg. Jeg drev med ballett lenge, men innså at dette ikke var min vei å gå når alle på danseskolen min i Bergen bestemte seg for å søke seg inn på Operaen- eller andre ballettrelaterte retninger. Det føltes ikke riktig for meg, så da valgte jeg å ta dansen i en annen retning, og ga meg med klassisk ballett.

Vi går ut av dansestudio og videre nedover den smale gangen. Solvang oppdaget tidlig en interesse for både dans og musikk, og kjærligheten for bevegelse eskalerte derifra.

–Jeg har holdt på med dans hele livet, og det er ingenting annet jeg kunne tenkt meg og holdt på med. Det er dette jeg kan. Det var en gøy måte å komme seg gjennom hverdagen på. Mitt fristed. Innså ikke at jeg virkelig ville satse før jeg fikk tilbudt plass på KHiO i 2019.

Det tok imidlertid ikke lang tid før hun skjønte at den gøyale hverdagen hun hadde levd hele livet, plutselig kunne bli en jobbhverdag. Noe hun kan leve av. Kultursskolen i Bergen ble starten på livet som jazzdanser. En gang i uka fra og med 8 klasse på ungdomsskolen, ble det som senere skulle bli en bachelor i jazzdans åtte år senere. Dansemiljøet og livet på Grünerløkka er blitt en viktig del av det livet hun lever i dag.

Livet på KHiO

–Det beste med KHiO må være fasilitetene. God plass, store studio, bra høyttalere og fin utsikt og mange speil. Skolen har alt. Vi får også bruke salene som vi vil.

Solvang danser hver dag fra kl. 08.00 til 16.00. I tillegg til jobb ved siden av. Skolehverdagen er fylt med ulike dansestiler og forskjellige lærere. Elevene blir stadig kjent med nye og viktige folk innenfor bransjen, som også gjør det lettere å få seg jobb etter fullført studie.

–Skolen består ikke bare av dansere. Vi møter stadig folk som går både teater og design, som gjør miljøet ekstra godt. Jeg gleder meg alltid til å komme hit. Man får muligheten til å omgås så mange forskjellige og fine folk hver eneste dag.

Livet etter KHiO

Vi tar heisen ned til fjerde etasje, og setter oss i en ledig sofa. Solvang tar opp lunsjen sin fra den svarte veska hun hadde over skuldra.

–Jeg har blitt en veldig selvstendig person etter de årene her. Etter tre år med samme gjeng, kommer man fort veldig tett på hverandre. Noen ganger litt for tett, og da har jeg blitt flinkere til å ta et steg tilbake. I tillegg har jeg lært meg å jobbe i grupper. Jeg har aldri vært spesielt flink til å samarbeide med andre, men jeg liker det faktisk ganske godt i dag.

Solvang avslutter sitt tredje- og siste år på Kunsthøgskolen om kun to måneder. Veien videre er usikker, men hun har klare mål for framtiden.

–Det er hel surrealistisk at jeg står med bacheloren i hånda om to måneder. Tiden har gått utrolig fort, samtidig som det har vært eksremt krevende. Både fysisk og psykisk.

En hverdag som denne, er det få som klarer å gjennomføre. Dans er veldig fysisk krevende. Struktur og balanse er et must for å kunne leve som danser.

– Foreløpig er veien videre uvisst. Vi dansere lever litt fra dag til dag, og fra kontrakt til kontrakt. Jeg har en løpende kontrakt med Show Da Vida nå, som er en showgruppe, men det er ikke nok til å kunne leve av.

–Jeg har store mål og drømmer, og synes det er veldig spennende å måtte dra på audition for å booke en jobb. Krysser fingrene for høsten, samtidig som jeg er veldig optimistisk.

ARTIKKEL HENTET FRA LINK: https://issuu.com/bydel-gl/docs/l_kkaskriften._og