Bytter klær for klimaet
De siste årene har bærekraft fått en større rolle i forbrukeratferden vår. Dette skaper rom for nytenkende og kreative prosjekter som et motsvar til en svært klimabelastende industri.
Den norske unge forbrukeren ønsker i stadig større grad å tenke klima- og miljøvennlig på flere måter enn bare én. Butikker som Fretex, Tise og Fjong øker i omsetning, samtidig har Oslo og andre storbyer i Norge sett en økning i interesse rundt bytting av klær.
Byttedag
En som har sett potensialet ved dette, er Terese Sørlie Henriksen. Hun er daglig leder i Kappe, som arrangerer byttedager hvor idéen er at forbrukeren skal få shoppingfølelsen - uten å betale en krone.
Hun forteller om en økende forespørsel fra forskjellige kulturarrangører som ønsker et samarbeid med organisasjonen.
– Vi har gått fra å ha femten personer i bakgården min for ett år siden, til at vi i år hadde 230 påmeldte og ble tvunget til å stenge listene, forteller hun.
Her fikk Kappe inn rundt 2500 plagg, alle i god kvalitet og mange hvor prislappen fortsatt var på. Henriksen mener dette er en god indikasjon på vårt overforbruk. Ifølge SIFO kaster hver nordmann i gjennomsnitt 23 kg tekstiler i året. Over halvparten av tekstilavfallet er klær eller sko.
– Vårt ønske er at man skal begynne å tenke seg bedre om før man kjøper noe nytt. Samtidig ønsker vi å vise samfunnet at det går an å fornye klesskapet sitt, uten at det går utover kloden vår.
Mer vanlig
Rundt omkring i landet dukker det stadig opp flere byttedager. I 2015 arrangerte Sparebank 1 sin første byttehelg, hvor ideen var at man kunne møte opp for å selge eller kjøpe brukte ski og fritidsutstyr i regi av sitt idrettslag.
– I 2015 hadde vi rundt 50 påmeldte idrettslag. Når vi arrangerte den samme byttedagen nå i november, var det over 100 lag som var med, sier prosjektleder for Byttehelgen Sparebank 1, Monica Evje.
Hun forteller om engasjement fra alle samfunnslag rundt bytting av brukt utstyr og sier de ser en økning på antall påmeldte for hvert år.
– Inntrykket vi sitter med er at brukte klær og utstyr var mer uvanlig før, men at dette nå har forsvunnet til fordel for en mer bærekraftig og økonomisk tankegang, sier Evje.
Nedgang for varehandelen
Kristin Kvåle, bærekraftsansvarlig i Danske Bank, forteller om en markert nedgang i den norske klesbransjen hvor den det siste året falt med tre prosent.
– En økende trend er at folk begynner å mene at de har nok. Mange, spesielt de yngre, ønsker å tenke mer bærekraftig og det gjenspeiler seg i forbrukeratferden, forklarer Kvåle.
Hun mener den vil fortsette å synke, mye grunnet netthandel, men også̊ grunnet forbrukerens stadig større ønske om å tenke bærekraft.
– Jeg tror dette er en trend som vil fortsette å prege klesbransjen i et stadig hyppigere tempo, sier Kvåle.