Kritiserer korona-støtteordning:
- Det er ingen gode grunner til at de største burde få mer

Om man analyserer tall fra regjeringens støtteordning, finner man at store, børsnoterte konsern får titalls millioner i kontantstøtte, samtidig som mange av landets småbedrifter er på randen av konkurs.

Ole-Andreas Elvik Næss er postdoktor i samfunns- og næringslivsforskning ved NHH, og har gjort nettopp dette. Han er svært skeptisk til regjeringens prioriteringer.

- Ordningen er lagt opp som om at de som allerede har tjent gode penger, har rett til å fortsette å være rike.

Tall fra analysen hans viser blant annet at fem selskaper har fått én milliard kroner til sammen, mens 27 000 småbedrifter samlet har fått den samme summen.

Lite fordelaktig ordning

Støtteordningen gir kontantstøtte ut fra andel faste kostnader bedriften har. Med denne ordningen vil store selskaper få langt mer enn de mindre.

For en nordmann uten doktorgrad i økonomi, er det lett å tenke at en slik proporsjonal fordeling er synonymt med en rettferdig fordeling.

Elvik Næss forklarer at fra et økonomisk perspektiv, er dette svært lite fordelaktig.

Han sier at store, veletablerte selskaper kan skaffe seg penger på andre måter, blant annet gjennom kapitalinntekter og aksjer, i tillegg til at de har råd til å låne penger.

- Hvorfor skal vi gi så mye til de rike som så lett klarer hente penger andre steder? spør postdoktoren.

Elvik Næss peker også på at ordningen hindrer omstilling i markedet. Store selskaper som per etterspørsel potensielt kunne vært mindre ettertraktede, vil få masse penger - kun fordi de er store. Små og relevante selskaper faller bort nettopp fordi de er små.

- Vi lever i et samfunn i endring, men ordningen gir intensiver til å holde på strukturene sånn de er, sier han.

Bidrar til større forskjeller

Støtteordningen kunne ifølge Elvik Næss blitt brukt som en mulighet til å redusere økonomisk ulikhet, men resultatet på lang sikt vil være det motsatte.

Han sier systemet er langt lettere å utnytte for de store, og dermed favoriserer de allerede økonomisk sterke selskapene.

- Når vi ser at de største selskapene får opp mot 30 millioner i måneden, er det åpenbart at forskjellene kun blir større.

Elvik Næss foreslår å sette ned taket på maksbeløpet i måneden betraktelig, samt gjøre ordningen gunstigere for de som i realiteten kun lever på egen arbeidskraft.

Villet politikk

Puben no. 53 i Schweigaards gate i Gamle Oslo er en av de mange små, lokale stedene som har blitt kneblet av koronaens ringvirkninger.

Selv om puben fikk klarsignal til å åpne dørene 26. mai, holdt den fortsatt stengt. Siden de ikke har noen uteservering, er restriksjonene for strenge til at de vil kunne gå i pluss ved å holde åpent.

Denne helgen prøver de imidlertid på en forsiktig åpning.

Eier Marianne Guneriussen (49) går hardt ut mot regjeringens håndtering av pandemien og prioriteringer av kontantstøtte.

Hun mener de fører en villet politikk som ikke har plass til små, uavhengige scener.

- De sier de gir penger til kultur-Norge, mens de i realiteten gir penger til store selskaper som kan ta ut i overskudd, sier pubeieren.

De kaller det en dugnad

Puben skulle hatt 10 års jubileum i juli, men nå ser fremtiden usikker ut. Guneriussen forteller at de ikke har fått på langt nær nok støtte til å overleve på.

- Det er bare snakk om tid før vi går konkurs. Jeg har brukt alle mine sparepenger på dette, men nå er det ikke mer igjen, sier 49-åringen.

Hun synes det er vanskelig å respektere regjeringen og reglene de setter, når de etter hennes mening ikke henger på greip.

- Regjeringen kaller det en dugnad, at vi gjør dette sammen. Sånn er det ikke – ingen hjalp oss å betale husleia når samfunnet stengte ned.

Selv har Guneriussen måttet ta over regnskapet til puben selv, da de ikke lenger hadde råd til å ha regnskapsfører. Etter over ett år med pandemi og økonomiske utfordringer, ser hun ikke lyst på tiden fremover.

- Når alle andre kan slippe munnbindene og leve normalt, står vi fortsatt opp etter øra med gjeld og ettervirkninger, sier Guneriussen.

Folk og ikke selskaper

Nicolai Gulowsen (44) opprettet i mai en spleis for no 53. Han kjenner godt til eierne av puben, og ønsket å hjelpe.

- No 53 er en av de få stedene vi har igjen som drives koselig. Et sted som drives av folk, og ikke selskaper. Hvor man på en helt vanlig ettermiddag kan komme innom og møte kjente og ukjente over en øl, forklarer han.

Spleisen samlet inn drøye 22 000 kroner. Disse var med på å hjelpe puben å fylle kjøleskapet før åpningen denne helgen.

Gulowsen understreker at selv om pengene hjelper, er det langt fra nok. Han vet at utestedet trenger det mangedobbelte bare for å kunne betale husleie.

Tiltakene fra regjeringen mener han kun er med på å drepe alle små steder som drives av folk, og ikke selskaper.

- Til slutt er det ikke noe morsomt igjen i byen, kun de store kjedene overalt.

Norgesnytt har vært i kontakt med Næringsdepartementet, men de har ikke svart på kritikken.