Humlevandring på Botanisk hage

Hver tirsdag fra i juni arrangeres det humlevandring av La humla suse i Botanisk hage på Tøyen. De ønsker å spre informasjon og øke bevissthet om ett av våres viktigste insekter. Arrangementet er populær blant både barn, voksne og humler. Humlene møter opp uansett vær og vind, og det samme burde vi.

La humla suse

La humla suse holder til på Tøyen et formål om å spre kunnskap om humlenes viktighet og jobb i verden. Samtidig vil de sikre humlenes levekår i Norge og bidra til økt bestand.

Til humlevandring får man utdelt håv og glass til å fange humlene. Før vandringen holdt Kim Jarle Hagbardsland (33), fra La humla suse, et kort foredrag. Han har med plakater og bøker til salgs. Humlene skal fanges, studeres, artsbestemmes og bli sluppet ut i det fri igjen for samle nektar og pollen.

— Her på Botanisk hage driver vi ikke så mye med å få oversikt over bestanden, men vi holder oversikt over artene her, samtidig som vi sprer ordet om viktigheten rundt humlene, forteller Hagbardsland

Utenom humlevandring holder La humlen suse foredrag og kurs, gjør humlevennlige aktiviteter, utvikler strategier og tilbyr undervisning i skoler.

— Vi har aldri hatt fler henvendelser enn nå, og det virker som om det norske folk har begynt å forstå hvor viktig rolle humlene spiller i økosystemet vår, sier Hagbardsland.

Våre viktigste bidragsytere

Humlene spiller en viktig rolle i økosystemet vårt. Humlene bestøver villplanter, frukt og bær, de sprer pollenkorn og gener i naturen. Det er ved hjelp av pollen at plantene kan befruktes og sette frø. Hvis ikke plantene befruktes blir det lite mat til dyrene og lite mat til oss.

— Humlene er litt flinke til å samle inn pollen fordi summelyden deres er mer intens og får ut mer pollen enn for eksempel biene, sier Hagbardsland

Men det er ikke sånn at vi ønsker flere humler enn bier av den grunn. Hagbardsland forteller om viktigheten av ulike arter av humler, bier og vepser er viktig for et biologisk mangfold slik at naturen stiller sterkere. Skulle en av artene død ut har vi fortsatt andre arter som kan gjøre en god jobb.

Humlene sliter

Enger med villplanter som gjøres om til parker og gårder som blir mer industrielle gjør at det mangel på beiteområder. Det blir færre villplanter og for lite variasjon i næring. Menneskeskapte problemer som klimaendringer påvirker også humlene, og noen arter er mer utsatte enn andre.

— Forsvinner plantene oppe i fjellene som noen arter avhengige av er det ikke sikkert de klarer å tilpasse seg, og da forsvinner noen arter, forteller Hagbardsland.

I Norge trives humlene. Av de over 250 artene som finnes er det 35 ulike humlearter som bor i det langstrakte landet vårt. Og det er derfor de trives godt, i Norge er det mange ulike villplanter og enger å leve på.

Samarbeid

Sammen med flere bønder i Oslo og Akershus og skoler har La humla suse inngått et samarbeid for å gi humlene nok villplanter å hente pollen fra. Bøndene planter villblomster langs kantene av jorde og enger i noen av områdene. Skoler planter blomsterenger hvor humlene kan beite på.

— I Oslo har humla mye tilgang på mat, men de trenger også steder å bo. Ulike arter trives ulike steder. Noen i trær, noen i musebol og andre i åkeren. Flere har også begynt å sette ut boliger for humlene, suer Hagbardsland.

— Hva kan vi gjøre for å hjelpe til?

— Plante blomster i hagen. Man kan la vær å klippe gress, men det tror jeg de fleste vil gjøre. Grøfter og kanter er greie steder å la være, noen arter trives godt der. Eller så kan man legge ut steder for humlene å bo. Små, men viktige tiltak, av slutter Hagbardsland.