JULENS UTOPI
Høytiden med for mye av det gode
OSLO: Forbruket til nordmenn i førjulstiden øker tett i tett for hvert år som går. Det som opprinnelig var en periode hvor familie møttes for å slappe av og dele et måltid sammen har endt opp med å bli den perioden i året hvor folk er mest stresset. Økningen av tilbud og utvalg har resultert i at juletiden har blitt de kommersielle aktørenes eldorado.
I følge en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB vil nordmenn bruke mer penger enn noen gang denne julen. Mange familier begynner å se seg lei av fokuset på gaver og verdier fremfor hygge og avslapning.
For mye på samme tid
Familiefar Espen Larsen var ute å handlet gaver i Bogstadveien før jul. Mellom sjongleringen av jobb og familietid hadde han funnet noen få titalls minutter hvor han hadde mulighet til å handle julegaver. Flere uker før juleaften hadde han fått høytiden langt opp i halsen.
– Samboeren tar heldigvis av det meste av julegavehandelen, men noe må jeg også ta meg av. Problemet er jo at det blir dyrere og dyrere for hvert år som går. Det utvidede utvalget og tilbudet
fører jo bare til at ungene får mer og mer ræl.
Larsen sier fokuset på gaver er blitt så stort
at de må øke antallet for hvert år som går.
– Flere gaver og bedre ting for hvert år. Hvis ikke kan resten av ferien ende opp med å bli ganske seig.
I fjor hadde familien valgt å ofre gavene til fordel for en ferietur sammen med hele familien, men ingen av barna var villige
til å gå med på en jul uten gaver.
Espen sier resultatet ble som en helt
vanlig jul, men med en ferietur i tillegg.
– Det gjør vi aldri igjen.
Et paradoks
Professor Luk Warlop i markedsføring på BI sier grunnen til stress- og pengebruken kommer fra usikkerheten ved å gi noe til andre.
– Juletiden er jo en gammel tradisjon som går ut på å feire mørke dager som blir lysere igjen. Det er lite av det originale som fortsatt praktiseres. Det eneste som er igjen er nok det delte måltid hvor familie samles. I dag handler det mer om gaver.
Warlop forklarer at konseptet å gi er jo en måte å vise affeksjon på og hvor nær relasjonen de i mellom er. Han tror grunnen til at flere bruker mer for hvert år har med å ikke vise at man ikke liker noen noe mindre enn det de gjorde året før.
– Alle husker jo hvor høyt man satte pris på av hver enkelt året før og ingen ønsker å undergå seg selv. Ved å gi en gave som har mindre verdi er det lett å tenke at det viser en mindre affeksjon sammenliknet tidligere gaver.
Warlop understreker at når de kommersielle aktørene produserer flere og flere «ideelle julegaver» settes nye referansepunkter som øker i pris for hvert år. Det er ikke lenge siden små, praktiske ting var det ideelle å ha under juletreet. Nå er det elektronikk som troner på toppen av listen. Og det blir ikke akkurat billigere med tiden.
Videre sier han at materialistiske produkter har en litt mer åpenbar verdi. Alle har mulighet til å finne ut hvor mye hva man fikk, kostet. Gir man derimot en erfaring eller en mer emosjonell gave er det vanskeligere å bedømme verdien, men som oftest er man usikker på hvordan den andre parten vil ta i mot gaven, og da er det lettere å kjøpe noe med en faktisk verdi.
Grunnen til stresset er todelt. Handlingen av å dra rundt for å gjøre klart til jul og usikkerheten rundt hva man faktisk skal kjøpe bidrar begge til å skape en forventning til en selv og mot andre. Ingen ønsker å fortelle hverandre at de liker den andre mindre enn tidligere.
– Paradokset i det hele er at det som før var den roligste tiden nå har blitt den mest slitsomme.
En annen undersøkelse Ipsos har gjennomført svarer nesten halvparten at de ønsker å droppe julegaver i fremtiden.