Du er faktisk sjuk, Erlend!

Erlend Waade (69) gikk «viralt» på Tiktok i midten av februar. I videoen som ble publisert av Bipolarforeningen, forteller Erlend hvordan man bør tørre litt når det kommer til å hjelpe den som sliter. I vinterferien hans, mens han er på hytta med barn og barnebarn, forteller han sin historie.

Erlend vokste opp på Byåsen i Trondheim. Som ung kunne han kjenne på mye usikkerhet. Selvtilliten og selvbilde var nesten ikke der, og han funderte mye på hvorfor han var akkurat som han var. Han var mye deprimert og slet med tunge tanker. Etter hvert ble disse depressive periodene lengre, dypere og kraftigere. Men det var en annen side som for han var helt motsatt; nemlig korte perioder med masse vyer og planer.

- De periodene ville jeg ha litt for meg selv. Det å være oppe og ha så mye energi etter perioder hvor jeg hadde vært helt i kjelleren, var på mange måter befriende.

Det spilte ikke noe rolle om han ble ukritisk og la store planer. Han hadde det veldig bra og han kunne gjøre alt han ikke kunne når han var depressiv. Helt til det gikk ned igjen.

Når han var 40 år gammel, gikk han til legen. Han skjønte endelig at han måtte få hjelp med depresjonen. Legen ga han antidepressiva som virket godt. Erlend forteller at han endelig gikk fra å være veldig tung, til å kunne fly. Disse medisinene gikk han av og på i 20 år. Men det var fortsatt ikke helt det rette. Doseringene måtte stadig justeres, og det underliggende ble nettopp det: underliggende.

- Jeg måtte innrømme det til meg selv: «Du er faktisk sjuk, også når du er høyt oppe, Erlend!»

Til slutt sa det stopp

Da Erlend ble 60 år, hadde han hatt mange og stadig lengre sykemeldinger på grunn av depresjon. Dette førte til at han mistet jobben, og ble så syk at han måtte legges inn på distriktspsykiatrisk senter (DPS). Han ble stadig sykere og fikk vrangforestillinger, psykose og selvmordstanker. Han kom derfor på lukket avdeling på psykiatrisk sykehus, og fikk etterhvert ECT-behandling; også kalt elektrosjokkterapi.

- Jeg hadde ikke lest meg opp på hva ECT-behandling nøyaktig var, og heller ikke bivirkningene av den. Men jeg endte opp med å gjennomføre behandlingen og det hjalp. Det dro meg ut av psykosen, men ikke depresjonen. 

Derfor fortsatte Erlend på antidepressiva. Men dette førte ham inn i den største oppturen noensinne; opp i manien. Han kjente seg som en verdensmester. Han kunne klare seg uten søvn, kunne fikse alle andre sine problemer, og så en dyp mening i alt som skjedde rundt han.

Og det var først når manien etter flere måneder «brant ut», at han skjønte at mye av det han hadde tenkt og gjort var totalt ute av proporsjoner.

Kanskje bipolar?

En god venn antydet at han kunne være bipolar, og Erlend begynte å lese om diagnosen. Og alt stemte! Han måtte komme i 60 åra før han forsto at det var noe mer bak depresjonen og svingningene. Etter samtaler med psykiater, fikk han som 62 åringen diagnosen bipolar.

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at aktivitetsnivået og humøret svinger mer enn hva det gjør for andre mennesker. Det er altså en stemningslidelse. Erlends høydepunkter kunne ende opp med mani. Her er man høyt oppe, produktiv og har mye energi. Men man kan få vrangforestillinger, bli ukritisk som for eksempel med penger, eller ta risikable valg.

Erlends siste store opptur fikk ikke så dramatiske konsekvenser, men han ble ekstremt pratsom, prøvde å ordne opp i alt som var urettferdig, og trodde han kunne hjelpe og forstå alle. Mens den siste store nedturer endte med dyp depresjon og psykose med vrangforestillinger. Her levde han i mørket og isolere seg selv. Alt er tungt og vondt. Livet er til og med ikke verdt å leve.

- I de milde depresejonene er det faktisk mulig å ta en prat med dem som er bipolare. Men man må tørre å være litt nede i mørket sammen med dem, og ikke bare mase om at de må ta seg sammen. Når man er i manisk perioder, er det vanskelig å få kontakt siden man føler seg veldig bra.

Vanskelig for dem rundt

Erlend forteller at bipolar ikke bare er vanskelig for de som har det, men for pårørende rundt. De føler seg ofte hjelpesløse Og frykten for tilbakefall, var enorm, sier han alvorlig. Samtidig har det gjort at han følger ekstra godt med på symptomer på både depresjon og mani. 

- Man har såret mange på veien, og selvfølgelig er det noe man skammer seg over. Jeg har sagt ting som har såret, vært ukritisk som også har påvirket andre enn meg selv

Pensjonisten forteller om tiden etter smellet. Han ble ufør som følge av diagnosen. Han hadde tidligere jobbet som lærer på en ungdomsskole, som kateket, og som voksenopplæring for innvandrere. Nå jobber han mye som frivillig, han har sin egen blogg og nettside hvor han skriver om mye forskjellig, men også om sin opplevelse og hverdag med diagnosen.

God hjelp overalt 

Han fikk god hjelp gjennom Bipolarforeningen, hvor han kan snakke med andre som sliter med det samme. Erlend har nå blitt stabil, uten medisinering. Familien og støtteorganisasjoner som bipolarforeningen har hjulpet ham gjennom det hele. 

- Det har vært mange faktorer, men den beste delen av livet mitt har jeg hatt etter jeg fikk diagnosen og strakk ut hånden etter hjelp.

Nina Antonov er generalsekretær i Bipolarforeningen som er en medlemsorganisasjon for personer med bipolar lidelse og pårørende. Bipolarforeningen har kontorer i Frivillighetens Hus (Christian Kroghs gate 10) i Oslo. Akkurat nå er det 5 ansatte, 100 frivillige og 1900 medlemmer. Dette er den eneste organisasjonen som jobber utelukkende med bipolar lidelse, og foreningen har tilbud i hele landet. 

Mange med lidelsen

Mellom 2-3% av Norges befolkning har bipolar lidelse. Dette vil da utgjøre ca. 160 000 mennesker, forteller Nina.

- Lidelsen opptrer veldig individuelt. Det varierer fra person til person. Alle kan oppleve bipolar forskjellig. Det er viktig for oss å skape møteplasser hvor man kan møte andre som sitter med lignende erfaringer som en selv, for en dypere forståelse. 

Hos Bipolarforeningen kan man få samtaletilbud, mestringskurs eller dra på åpne treff, møteplasser for de med diagnosen og pårørende. Møteplasser er et lavterskeltilbud, hvor man kan komme og utveksle erfaringer og snakke med andre som også har bipolar eller er pårørende. Man trenger ikke å melde seg på, det er uforpliktende og gratis. De tilbyr også en hjelpetelefon som heter Bipolarlinjen. Her kan man ringe inn 3 ganger i uken og snakke med noen som også har bipolar.

Bipolarforeningen har som mål at alle er berørt av bipolar lidelse skal få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, når de trenger den. Antonov mener det er også er viktig å bli kjent med sin egen sykdom. For noen kan det være en lettelse å få diagnosen, men for andre kan det være vanskelig å anerkjenne.

- Jeg vet at mange med bipolar lidelse kjenner på ensomhet, og en av de viktigste tingene vi i Bipolarforeningen gjør er å skape fellesskap. Man er ikke alene. 

Tør å spør om hjelp

Derfor råder Erlend alle som tror de kan ha eller har bipolar å ta kontakt med noen som kan hjelpe. Enten om det er å ringe hjelpetelefonen eller snakke med fastlegen. Det er uansett viktig å ta seg selv på alvor og sette seg selv først. Han pleier å si til unge som kommer til mestringskursene for bipolare «Det er så flott du tok tak i ting tidlig». Fordi han ble over 60 år før han fikk riktig hjelp.

- Det som er med psykiske lidelser, er at man må gjøre mye av jobben selv. Det er på både godt og vondt. Men man kan alltid jobbe med å bli bedre en bedre versjon av seg selv. Derfor er det alltid håp, og man kan faktisk leve godt med bipolar lidelse. For det ikke et virus og som utgjør «deg» for alltid.