”Reis bakover, tenk fremover”

Stiftelsen hvite busser startet med en eneste skole som de sendte på tur. Etter dette fikk turen mye oppmerksomhet og ble attraktiv for skoler over hele landet. Nå går det under slagordet ”reis bakover, tenk fremover” og sender fortsatt elever på skoleturer til konsentrasjonsleirer fra andre verdenskrig. Nåværende daglig leder, Ole Johnny Hansen, anbefaler en slik opplevelsesbasert læring for elvene.

– ­­­­Man får ta og føle på historien. Historien blir ekstremt mye mer levende på en slik tur, enn om man kun skal få høre om det i klasserommet, sier Hansen.

Ikke bare historie

Hvite busser tilbyr flere forskjellige reisepakker, hvor besøksdestinasjonene inneholder mye historie. Kyrre Kverndokk er professor for kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han leverte sin doktorgrad om Hvite busser og skoleturene til konsentrasjonsleirene etter andre verdenskrig. Han mener disse turene også er mye mer enn bare historie.

– Sånn jeg har sett på det får elevene mye mer enn bare historie ut av turene, de får også relasjoner til hverandre og gode minner, sier han.

Samtidig mener også professor Kverndokk at turene kan være utfordrende for elevene.

– Elevene blir utfordret ved at de beveger seg mellom ulike moduser og følelser. De er elever på skoleturer, så er de turister i europeiske storbyer, så skal de plutselig være pilgrimmer og kjenne på alle følelsene rundt historien.

Kverndokk legger også vekt på presset noen elever kan føle, spesielt presset på hva de skal føle når de besøker konsentrasjonsleirene. Han forteller at det kan være vanskelig og sette ord på hva man føler etter besøkene og at mange derfor tyr til standardformuleringene som er forelagt etter et slik besøk. Eksempelvis ”Det er viktig å snakke om”, ”Vi skal ikke la dette skje igjen” og lignende. Kverndokk har også snakket med flere elever som har vært på disse turene som føler at de skal gråte når de er der.

– ­Det blir jo sagt at de største, tøffeste guttene gråter på disse turene og da føler de senere reisende at det er på sin plass at de også gråter. Men det er ikke alle som får helt til å føle det som forventes at de skal føle. Det finnes forventninger som de legger på seg selv, som de synes er vanskelig å oppfylle, sier han.

Gratisprinsippet ødelegger

Daglig leder Ole Johnny Hansen forteller at det ofte har vært kommunene rundt i landet som har gitt bidrag til skoleturene med Hvite busser, men også at det ofte blir arrangert av foreldregrupper.

– Ofte er det grupper for foreldrene ene og alene er med, det er bra nok for turen i seg selv, men vi ønsker å ha med oss lærere. Det er bedre for undervisningen som følger av denne turen at læreren er med, sier daglig leder.

Kunnskapsdepartementet ønsker også at skolene i økende grad skal sende med lærere på disse turene til konsentrasjonsleirene. De setter av en del i budsjettet for å kunne sponse skoleklasser som vil ut å reise, forutsatt at en lærer blir med på turen.

En skole som har gått vekk fra turen er Bjertnes videregående skole i Nittedal Kommune. Skolen har gjennom en lang rekke år tatt med seg studenter på turer til konsentrasjonsleirene, for så å bruke dette i undervisningen senere. Lærer Per Kristen Gisleberg mener turen gjorde godt for elevene.

– Turen gjorde historien levende og nær. Den har satt spor både som opplevelse av hendelsene under krigen og samhold mellom elevene, sier Gisleberg.

– Hvorfor valgte dere å ikke lenger reise på disse turene?

– Gratisprinsippet i skolen er den mest vesentlige grunnen. I tillegg var det en del brudd på alkoholforbudet som gjorde at lærere ble mindre lystne på å reise.

Bjertnes videregående skole benyttet seg tidligere av tjenestene til Hvite busset stiftelsen, men gikk senere over til en privat arrangør.

– Det startet med et elevengasjement for å få turen i gang, da samarbeidet vi med Hvite busser stiftelsen. Etter hvert gikk vi over til en privat arrangør, det fordi denne arrangøren var mer fleksibel med hensyn til reiserute og tidspunkter. Vi har til i dag ingen negative minner med Hvite busser, sier Gisleberg.

Oppdaterte turer

Tidligere ble alle reisene til Hvite busser arrangert med bussturer til, fra og i mellom reisedestinasjonene. Nå har flere av turene blitt oppdatert med flyvning til og fra, dette er ikke daglig leder Hansen like fornøyd med.

– Det er greit for gruppene som skal på tur, men vi er ikke så fornøyde med det fordi i løpet av bussreisen formidler reiseleder mye informasjon til elevene. I bussen får elevene undervisning i blant annet menneskerettigheter, vi bruker det som utgangspunkt for å forberede elevene på veien tilbake i tid. Denne formidlingen forsvinner når vi reiser med fly, men vi prøver å finne nye måter å formidle denne informasjonen på, sier han.

Med tiden har det også dukket opp endringer i reiserutene, men også hvordan de forskjellige destinasjonene selv orienterer besøkende grupper. I konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen har de nå begynt med egne guider som har utdannet seg spesielt for å formidle hva som skjedde her. Tidligere hadde Hvite busser selv med en reiseleder som guidet elevene rundt. Hansen selv skulle ønske egne reiseledere kunne ha turen rundt konsentrasjonsleiren, men forstår at det er mange mennesker innom leiren hver dag og at de derfor må ha en bedre ordning.

Flere av konsentrasjonsleirene, inkludert Auschwitz, har blitt kritisert for å være turistiske, dette er professor Kverndokk uenig i.

– Jeg synes ikke de er det. Det er en stor utfordring og en litt hårfin og vanskelig balansegang, men Hvite bussers destinasjoner forvalter en vanskelig historie på en god måte, sier han.

Daglig leder, Hansen, mener heller ikke at Hvite busser drar elevene inn i turistfeller på de arrangerte skoleturene.

– Det er ingen av stedene vi besøker som kan ansees å være turistfeller. Historien til stedene vi besøker er for tung til at det skal kunne betegnes som det. Vi bruker mye av turismens elementer, som guidede turer, men det er for å formidle en veldig tung og viktig historie på best mulig måte, sier Hansen.