Velkommen til Bon Vie Berlin
Fra utsiden ville man aldri gjette at her inne, kan man spise søtsaker, drikke kakao med marsmallows, og samtidig handle alt fra håndlagde keramikkfliser og figurer, til stolen du sitter på.
Ikke lange avstanden fra Alexander platz, kan man finne Nikolaiviertel. Det blir omtalt som Berlins historiske hjerte. Man finner dette gullet gjemt bak en helt alminnelig bygning. Altså, ikke et sted man vanligvis ville snudd seg etter. Men, går man inn gjennom en liten tunell, blir man møtt av en sjarmerende brosteinsgate. Med gammel skilting, benker, og små nisjebutikker der man får kjøpt alt fra skikkelig håndverk, hjemmesydd ulltøy, til ”cup cakes”, bakst, survenier og bruktvarer. Blant disse, finner jeg butikken, Bon Vie Berlin.
I dag er det Hsing-Yi (28) som er på jobb. Hun flyttet fra Taiwan til Berlin for å studere, og er strålende fornøyd med å jobbe i denne lille butikk-kafèen. Hun er blid og imøtekommende, og serverer nydelig varm sjokolade med pastellfarget marsmallows.
Kafe med nederlandsk teft
– Det er kanskje ikke lov å si, men tyskere er ikke så gode på å lage kaffe. Så det er faktisk ganske få kaféer som er driftet av tyskere her, sier hun og fniser, da jeg spør henne hvor eierne er fra.
FOTO: Emmaline Hekneby
Bon Vie Berlin er eid av Lianne Mol og Ineke Krouwel. De kom fra Nederland og åpnet den unike butikken i 2009. Senere utviklet de den til å bli en kafe med Nedelandsk teft.
– Det er en fin plass å jobbe, for jeg møter mange flotte mennesker. Akkurat nå er det ganske stille på grunn av været, og i tillegg er det mellomsesong. I julen og på våren og sommeren er det fult med mennesker nedover gatene her, innrømmer hun.
Kaffekopp formet som en drueklase
Bordet foran kassen er fylt med bakervarer og småkaker. Over alt i butikken henger det ornamenter fra taket. Julekuler? Sommerfugler og stjerner laget av papir. Det henger håndmalte vask på veggen som er til sags. Kopper og tallerkener, puter, stearinlys, sitruspresse, bittesmå keramiske figurer og mye mye mer. Jeg tror at man kunne gått gjennom stedet hundre ganger, og fortsatt funnet noe man ikke har sett der før. Jeg var nær ved å kjøpe med meg en gammel kaffekopp formet som en drueklase. Angeren sitter fortsatt tungt i meg her jeg nå sitter i Oslo, uten en kaffekopp formet som en drueklase.
