Barnas nye meny

— Målet er at Oslos barnehager skal ha sunne, bærekraftige menyer og at de skal etablere gode vaner hos barna, som skal vare livet ut, sier prosjektleder Lars Magnus Ottersen.

I 2017 ble Oslo den første kommunen til å signere den treårige avtalen om bærekraftig mat i byens barnehager. Matsvinn skal reduseres, andel økologisk mat skal økes til 50 prosent av det totale matinnkjøpet og menyen skal bestå av bærekraftig mat. Mindre kjøtt, mer belgfrukter, grønnsaker, korn og sesongbasert mat. Avtalen skal tre i kraft steg for steg, og med hjelp og veiledning fra Bymiljøetaten og Matvalget, skal de nye matvanene bli standard i fremtiden.

Virksomhetenes matavfall skal veies jevnlig, slik at Bymiljøetaten kan måle resultatene prosjektet gir.

På Etterstadsletta barnehage er fokus på bærekraftig mat allerede etablert. Likevel er teamleder i barnehagen Mariann Kruse sikker på at det er rom for forbedring når avtalen skal implementeres frem mot 2020.

Miljøbevissthet for barn

Fokus på bærekraftig utvikling er en av Etterstadsletta barnehages syv fagområder. Her legges det vekt på at barna skal lære å ta vare på seg selv, på andre og på naturen. Barnehagen har en egen kjøkkenhage hvor barna får kjennskap til hvordan maten dyrkes. Her kan man finne gulrot, salat, sukkererter, tomater, potet, bringebær og rabarbra til barnehagens matservering.

— Barna skal være med på hele prosessen. Fra gulroten blir plantet til den er i grønnsakssuppa. De får være med på matlagningen, og det er ekstra stas for barna å spise mat de selv har vært med å dyrke, sier Kruse.

En utfordring barnehagene kan stå ovenfor er tid og bemanning. Prosjektleder for bærekraftig mat i barnehager, Lars Magnus Ottersen, vil ikke at matlaging og bærekraftsfokus skal ta tiden vekk fra barna, og ønsker derfor at matlaging blir en del av det pedagogiske arbeidet. Gjennom å bli kjent med naturen og det dyre -og plantelivet som finnes får barna en begynnende bevissthet om miljø og bærekraftig utvikling.

På Etterstadsletta barnehage har de gjort noen grep som både er miljøvennlige og økonomisk gunstige. De 60 barna fordelt på fire ulike avdelinger har felles meny, med én varmrett i uka. På den måten sparer de penger, og reduserer andelen matavfall.

— Vi er også opptatt av å bruke opp restene på en kreativ måte. Havregrøtrester og melk nærme utgåttdato blir brukt til å lage grove vafler, det syns barna er gøy, sier Kruse.

Langsiktig kostholdsmål

Prosjektleder Lars Magnus Ottersen er spesialkonsulent i Klima- og miljøavdelingen i Bymiljøetaten og jobber innen bærekraftig forbruk med hovedfokus på bærekraftig mat i offentlig sektor. Han hevder summen av Oslo-barnehagers reduserte matsvinn kan utgjøre en forskjell og at prosjektet vil ha ringvirkninger.

— Dette er et langsiktig kostholdsmål, som er nødvendig dersom vi skal nå FNs bærekraftsmål om å halvere andelen matsvinn per innbygger innen 2030, sier Ottersen.

Et mål er å nå ut for å øke kunnskap som kan motivere folk til å kaste mindre mat. Ottersen opplever det som lettere å få med folk på å kutte matsvinn, enn å kutte ut andre ting i hverdagen, som å kjøre bil og fly.

— Det å kaste mat er noe alle syns er dumt, uavhengig av politisk ståsted og hvem du er, forklarer prosjektlederen.

Sunne vaner

Et av prosjektets satsningsområder er å etablere et sunt og variert kosthold. Forskning viser at de som spiser mye grønnsaker som barn, også er de som får i seg mest grønnsaker som voksne. De som ikke spiser grønt som barn, er også dårligere på det senere i livet.

— Barn lærer å spise grønnsaker i barnehagen, fordi de spiser sammen med andre barn. Ved å øke andel økologisk mat, få mer vegetarmat og sesongbasert frukt og grønt lærer barna hva som er god mat fra tidlig alder, forklarer Ottersen.