Mirjam Berg Abrahamsen (38) mister huset til fordel for jernbaneutvikling: – Vi trodde vi faktisk hadde noe å si

Abrahamsen snakker om et pågående kaos siden 2017. I starten virket det som en useriøst og ikke-gjennomførbar plan. Nå må de finne seg en ny og like bra bolig, med mindre penger enn de trenger for å kunne oppnå dette. Og det raskt.

– Det virker ikke som Bane Nor skjønner at vi faktisk er mennesker.

Det startet med en møteinnkalling på en flyveseddel som ble utdelt i nabolaget. Denne mottok ikke Abrahamsen selv engang.

Etter dette var det stille i lang tid. Bane nor gjorde ingen forsøk på å komme i kontakt med Abrahamsen, så det var vanskelig å forstå hva dette faktisk innebar. I hovedsak måtte beboerne på Hylla studere saken selv.

– Det var for oss ikke et reelt alternativ å bli kastet ut. Vi trodde vi faktisk hadde noe si. Vi trodde de ville ta hensyn til oss.

2017 går sin gang, og i 2018 trapper planleggingen opp. Det blir innkalt til nye møter hvor planene fremlegges, men det gis lite tid til innspill eller spørsmål fra de som faktisk blir direkte berørt.

I tillegg kommer det fram at jernbaneverket hadde to konkurrerende alternativer. Det ene ville faktisk bevare husene. Det var til og med dette alternativet jernbaneverket sidestilte med dagens løsning, men det ble ikke slik.

Spekulative forhandlinger

Da det ble kjent at rivingen var et faktum, sa avtalen at beboerne hadde rett til å bli boende på Hylla til høsten 2022. 15. februar 2021 sa også assisterende prosjektleder Torun Hellen at Bane Nor trengte resten av 2021 og hele 2022 til grunnerverv. Plutselig ligger det et brev i postkassa. Nå blir tidsrammen framskyndet og beboerne må være ute innen 1. mai 2022. Altså seks måneder tidligere.

– Vi har ikke funnet noen ordentlige svar på hvorfor vi blir kastet ut tidligere. Det er veldig frustrerende.

– Vi føler nå at Bane Nor sitter med all makta.

Nå jobber Abrahamsen og resten av nabolaget i Enebakkveien med å få det de har krav på. Dette innebærer økonomisk dekning av en tilsvarende bolig i et tilsvarende område. Også dette har vist seg å være vanskelig.

– De takstene vi har fått av Bane Nor er ligger i snitt mye lavere enn markedspris for hele området. Det ligger en tilsvarende bolig på Rodeløkka, og Bane Nors taksering ligger omtrent 30% under den takstprisen.

Enebakkveiens beboere går til forhandlingene i håp om å få mer enn de har blitt tilbudt så langt. Abrahamsen sier at praksisen i Sverige er at du får 25% over markedspris for tort og svie, og at det i India nærmest lønner seg å bli ekspropriert.

– I Norge virker derimot prosessen svært spekulativ. Bane Nor sa i starten av de ville behandle oss beboere på en fin måte, men jeg er ikke så sikker på det lenger.

For Abrahamsen er det også viktig å gjøre et poeng ut av at dette faktisk er verneverdige bebyggelser.

– Hvis det er så lett for dem å rive husene våre, så viser det hvor lett det kan gjøres alle andre steder også. Hva er da vitsen med å statuere boliger som nettopp verneverdige? Da er det jammen godt Byråden er opptatt av å ta vare på krattsoleie - en utrydningstruet planteart i området.

Dårlig håndtert prosess

Rødt Gamle Oslo har siden sakens start kjempet for å hjelpe beboerne. Det var dessverre uenighet mellom lokallagsstyret og representantene i bydelsutvalget, og flertallet av representantene i bystyret.

På Rødt Oslos hjemmesider forklarer Oslo-partiet hvorfor de til slutt stemte for forslaget. Det ville forsinke forbedringer i rutetilbudet med opp til flere år. Likevel ønsket lokallaget Rødt Gamle Oslo heller utbredelse av en lokkløsning.

– Det er for Hyllas beboere ingen fordeler å hente i forbindelse ved akkurat dette vedtaket. For mange av beboerne i Vålerenga, Kværnerbyen og Gamlebyen vil dette føre til mer støy i et område som allerede opplever mye støy, sier Katherine Joakimsen, leder i Rødt Gamle Oslo.

– Vi forstår folkets frustrasjon veldig godt. Over det hele har prosessen vært for dårlig håndtert, og graden av involvering vært altfor lav. Beboerne har beklageligvis levd med usikkerhet over lengre tid, avslutter hun.

Nå gjenstår det for Abrahamsen og Enebakkveien å leve med den usikkerheten litt lenger.