Kunstakademiets bachelorutstilling
En av studentene malte bilder som skal illustrere forråtnelse av lik og en intens kjærlighetshistorie. Og inspirasjonen har han funnet på en litt utradisjonell måte.
Den 10 til 19 mai avhold Kunstakademiet sin bachelorutstilling på Ila Pensjonat i Waldemar Thranes Gate. Pensjonatet var tidligere en institusjon for enslige kvinner, og leies nå ut som atelier for både ikke- og ferdigutdannede kunstnere.
– Hei, jeg plukket denne blomsten til deg, sier en stemme. Og drar frem en rosa syrin han hadde plukket før intervjuet.
Stemmen tilhører den 24 år gamle avgangsstudenten Magnus Kaurin, som skiller seg ut artistisk sett. Til sin avgangsutstilling har han malt tre malerier. Disse skulle speile hans forskjellige sinnstilstander som han har vært igjennom det siste året.
– Maleriene mine ble påvirket av en svært intens kjærlighetshistorie, forteller Kaurin.
Reise inn i seg selv
Kaurin viser frem sin bachelorutstilling, og forteller historiene og tankene bak den. Han viser rundt om i rommet og drar hånden over lerretene på samme måte han gjorde da han malte strøkene. Han gestikulerer mye og har en fortellende tone. Nesten som et eventyr, men dette er hans liv og historie malt i bilder.
– Måten jeg maler på er intuitiv og varierer mye. Jeg overfører følelsene jeg innehar, og jobber tett med alle dagbøkene jeg har skrevet, sier han.
Den unge kunstneren forteller at han har skrevet hele 24 dagbøker, og at det nettopp er fra disse han henter sin inspirasjon til kunsten. Han sier det har en effektiviserende påvirkning på maleprosessen hans.
Kaurin bruker dagbøkene som et referat av sine tanker, som gjør at han kan gå tilbake til sinnstilstanden han var i på daværende tidspunkt. Dette gjør at han kan sette seg inn i følelsene han kjente på, og dra nytte av dem når han skal male.
Sentrerte følelser
På spørsmål om hvordan han overfører følelsene og dagbøkene til maleriene svarer 24-åringen at det ligge i teknikken og hvert minste strøk.
– Informasjonen jeg ønsker å videreformidle i bildene mine, gjør jeg kun med hvilken farge og type strøk som kjennes rett ut i øyeblikket, forteller Kaurin.
Informasjonen har behøver til å male er gjerne skrevet ned i hver minste detalj i dagbøkene, og det er her han får idéene fra. Hovedtanken bak maleriene hans er at han skal kunne få uttrykt sine idéer, tanker og følelser, og at det bare er et stort pluss dersom publikum også kan kjenne på de følelsene han selv kjenner gjennom maleriene.
Men han forklarer at han ikke har et behov eller noen forventing om at publikummet skal kjenne de samme følelsene som han selv følte.
