Nedgang i antall utviklings-hemmede i ordinært arbeidsliv
Utviklingshemmede deltar i mindre grad i ordinært arbeidsliv enn tidligere. REMA 1000 i Torggata viser derimot en utvikling i motsatt retning.
Tall fra NAKU, Nasjonalt Kompetansemiljø om Utviklingshemming, viser en nedgang i antallet utviklingshemmede i arbeid. Antallet personer i arbeidsmarkedstiltak, altså varig tilrettelagt arbeid både i ordinært og skjermet virksomhet, har hatt en nedgang på nesten 20 prosent de siste seks årene.
Mangfold på arbeidsplassen
David Adampour er en prisbelønnet REMA-kjøpmann for sitt engasjement rundt et inkluderende, mangfoldig arbeidsliv. Med 20 års erfaring i butikkbransjen, forteller han at møtet med mennesker alltid har vært den drivende faktoren.
– Hadde det ikke vært for mangfoldet av ulike mennesker jeg får møte gjennom arbeidsdagene, hadde jeg nok ikke fortsatt i denne bransjen, sier Adampour.
Han forteller at han aldri har publisert en stillingsutlysning for butikken i Torggata, men at personer på jakt etter arbeid selv møter opp i butikken. Adampour ønsker kun å ansette personer som faller utenfor arbeidslivet.
– Mange sliter med å få seg jobb, enten det er på grunn av språk, kulturell bakgrunn eller funksjonsnedsettelser. Dersom man velger å gi disse en sjanse, viser det seg at mange gjør en utmerket jobb, sier Adampour.
Han legger til at nyansatte med funksjonsnedsettelser gjerne får litt lengre opplæringstid enn andre dersom de har behov for det, da det ikke nødvendigvis er slik at arbeidsstedet er riktig tilrettelagt for alle.
Årsaken
Grete Wangen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Tidligere i år publiserte hun rapporten «Veier mot målet - arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming».
Hun mener at årsakene til denne nedgangen er svært sammensatte, men at NAV-systemet spiller en vesentlig rolle.
– I systemet omtales utviklingshemmede som «kurantsaker» når det kommer til innvilgelsen av uføretrygd. Mange blir uføretrygdede i tidlig alder, noe som indirekte tilsier at man ikke egner seg til å jobbe, forteller Wangen.
Dette systemet fungerer slik at arbeidsevnevurderinger avgjør hvorvidt personer skal ut i jobb, bli satt i tiltak eller uføretrygdes.
Wangen forteller at NAV ikke ser på det som hensiktsmessig å gjennomføre disse arbeidsevnevurderingene, da utviklingshemmede stemples som «kurantsaker» og uføretrygdes tidlig. Med dette mener hun at en av løsningene ligger hos NAV, som istedenfor å uføretrygde utviklingshemmede i tidlig alder, bør gi reelle muligheter for arbeidsevnevurderinger.
– Utdanning rundt arbeidsinkludering og utviklingshemmede som arbeidsressurs er også en nøkkel. Utestengning av folk på bakgrunn av diagnoser skyldes i hovedsak mangel på kunnskap, forteller Wangen.
Wangen ser positivt på at Oslo kommune har satt i gang storsatsinger i samarbeid med NAV. Satsingene innebærer ulike prosjekter i ulike bydeler som skal jobbe for inkluderingen av utviklingshemmede i arbeidslivet.
