Words // كلمات: Liam Monzer Alzafari (30) sprer kjærlighet på arabisk

Prosjektet består av flere komponenter som fokuserer på kjærlighet. Nå kan man se det på interkulturelt museum på Tøyen i Oslo.

Målet med prosjektet er å konstruere en visuell demonstrasjon i maktbalansen og i samfunnet. Han vil skape en reaksjon hos publikum som bidrar til å åpne menneskers perspektiver rundt språk og kultur, samt skape en bevisstgjøring og legge til grunn for en endring i holdninger og fordommer.

Kjærlighet på arabisk

Prosjektet startet med ti arabiske ord som beskriver en særegen form for kjærlighet. Ordene ble laget til rosa neonskilter. Fra 17. april til 20. mai lyste skiltene opp rundt i Oslo, det skapte reaksjoner.

Liam Monzer Alzafari er opprinnelig fra Palestina. Han har bodd i Norge i snart seks år på vestkanten i Oslo og er utdannet scenograf. Han har opplevd hatefulle ytringer rettet mot seg selv og sin kultur, dette ble motivasjonen til prosjektet.

– Jeg ville plassere noe i det offentlige rom som gir samme følelse som om jeg var der selv.

Ordene er på arabisk, Alzafari gjorde dette for å demonstrere maktforhold i noe visuelt. Han beskriver språket som estetisk og gjenkjennelig. At det skaper skjønnhet og forvirring, ekskludering og inkludering.

Neonskiltene er rosa og Alzafari forteller at dette er for å utfordre det arabiske miljøet.

– Det er mange spørsmål rundt homofili og tro i det arabiske samfunnet. Jeg er en heterofil mann, men lager rosa skilt. Dette gjør jeg for å utfordre det arabiske samfunnets holdninger til homofile og deres rettigheter.

Prosjektet skal spille en rolle under pride. «Salam» er en organisasjon for skeive muslimer. De skal samles til pride for å diskutere kjærlighet og ideologi.

– Jeg vil spre kjærlighet, men samtidig skape en friksjon i begge samfunn.

Ironisk avvisning

Som scenograf er Alzafari opptatt av det offentlige rom med fokus på steders uttrykk, folks relasjoner og opplevelser på ulike steder. Derfor ble skiltene plassert på offentlige plasser.

Han vil at utstillingen skal være tilgjengelig for alle. Med arabiske ord så skal det relatere både til norsktalende og arabisktalende mennesker. Han er ikke opptatt av hvorvidt responsen er positiv eller negativ. Fokuset ligger på å skape en friksjon som skal bidra til refleksjon og endring i samfunnets holdninger rundt kultur og språk.

Skiltene ble plassert rundt i Oslo, et annet aspekter til prosjektet er kjærlighetshistorier. Inkludering er en viktig faktor og Alzafari møtte ti Osloborgere som delte sine historier om kjærlighet. Historiene ble spilt inn som en del av utstillingen.

Gjennom prosjektets nettside kunne man finne skiltenes plassering. Når man nærmet seg et skilt fikk man tilgang til kjærlighetshistoriene på nettsiden. Dette ble gjort for å inkludere kunsten i det offentlige rom knyttet til individers opplevelser med kjærlighet.

Skiltenes plassering ble ikke tatt like godt imot av alle.

– Når jeg jobber så gjør jeg research. Jeg snakker med jurister og andre som kan lovverket.

Alzafari ville at skiltene skulle henge på vinduer, et skille mellom det private og det offentlige rom, men dette fikk negative responser og noen av skiltene ble tatt ned.

Han synes dette er ironisk da han prøver å spre et budskap om kjærlighet. De ble hengt opp under ramadan og han sammenligner dette med julebelysning da responsen viser til samfunnets holdninger til ulike kulturer.

Han vil ikke peke på noen som rasister, men ser på dette som symbolsk for hvordan samfunnet fungerer. Dokumentering av hendelsen har blitt en viktig del av kunstprosjektet.

Interkulturelt museum

– Skiltene flytter på seg, nå fra Oslos gater og inn på Interkulturelt museum. Dette gjør at prosjektet tilegner seg en historie. Det tilpasser seg i nye omgivelser som igjen skaper et annet inntrykk hos mottakeren.

Prosjektet skal reise rundt i Norge. Nå stilles det ut på Interkulturelt museum på Tøyen i Oslo. Der kan man se skiltene som er utstilt i gamle fengselsceller da museet er en gammel politistasjon.

Små soldater leder publikum inn i utstillingen, Alzafari forteller at disse er en ironisk representasjon for frihet. Rommet er ikke stort, men består av en lenger gang med flere celler. Neonskiltene belyser hele stedet i rosa farger.

I rommene der skiltene henger kan man skrive sin egen historie om kjærlighet i en liten notisbok som ligger tilgjengelig for alle. Alzafari understreker publikums inkludering i kunsten og han håper å kunne skrive en bok ut av historiene.

I utstillingen finner man også en bunke med kort. På kortene står de arabiske ordene med en ordforklaring under. Disse er med for å invitere til samtale og forståelse rundt begrepene.

Man kan også lytte til de ti kjærlighetshistoriene som opprinnelig fantes på nettsiden.

Et pågående prosjekt

Det er mange involverte i prosjektet og Alzafari forteller om en ny tankegang rundt økonomi og kunst. Alle inntektene fra prosjektet vil bli delt likt til alle parter med fokus på å donere til organisasjoner, saker eller seg selv om man trenger det. Prosjektet finansieres av kulturrådet og Oslo kommune og Alzafari synes det er viktig å være tro til budskapet ved å ikke være grådig.

Alzafari vektlegger alle elementene i prosjektet som like viktige. Det er tilknytningen mellom det visuelle og alt rundt som skaper den utøvende kunsten. Han vil ikke kreve noe, men heller prøve å skape sammen med publikum.

Videre skal Alzafari samarbeide med lingvister for å oversette de arabiske ordene til norsk. Han skal også samarbeide med andre kunstnere for å utvikle prosjektet. Målet er spre budskapet til så mange som mulig.

– Det er et pågående prosjekt som har sitt eget liv.