En serie verden trenger
Nå er sesong to av Euphoria i gang. Ungdomsserien viser baksidene av det å være ung i dag. Den utfordrer «det perfekte» bilde på USA, og tar opp skyggesidene av samfunnet. Serien viser dop, sex og konflikter på en ufiltrert, ekte måte, uten å virke moraliserende eller dømmende.
Euphoria viser skyggesiden bak en polert fasade og speiler ungdomskulturen i USA, og sannsynligvis store deler av verden. Serien er på mange måter et opprør mot moralismen som preger den voksne befolkingen. For voksene som ser serien vil den ikke kun fungere fremmedgjørende, men selvransakende. De vil få et perspektiv på hvordan USA har blitt som i beste fall kan føre til at problemene blir satt på dagsorden.
Som Ibsen ville sagt "Litteraturens oppgave er å ta opp problemer som skaper debatt"
Euphoria sjokkerer, provoserer, opplyser og rører, samtidig som den gir en reality check.
Samtidig som serien provoserer har den en tydelig moral i bunn, noe som underbygger hele tematikken. Uten moral ville ikke serien vært like betydningsfull. Rue (Zendaya) har en overordnet fortellerstemme, som sammen med rom for egen tolkning, gir en visshet om hvem som har gjort noe de ikke burde.
Forfriskende å se at alt ikke alltid ender bra på TV
Serien kan også bidra til å fjerne stigma og tabu. Livet er sammensatt, uforutsigbart, vanskelig og uhåndterbart. Livet er ikke en perfekt historie konstruert av en manusforfatter og en regissør i Hollywood. Det er noe vakkert ved at alt ikke går som det «burde» og slutten ikke alltid ender godt.
