RUTH MAIERS PLASS: Plassen på St. Hanshaugen ble i 2020 oppkalt etter den jødiske flyktningen Ruth Maier.

Vil ikke sette opp blått skilt på Ruth Maiers plass. Høyre-politiker reagerer

Da oppvekst-kultur- og lokalsamfunnkomiteen i bydel kom med forslag om å sette opp blå skilt på ulike steder på St. Hanshaugen, ble bare tre av seks godkjent. Blant de avviste er Ruth Maiers plass. Det fikk Høyre-politiker Vegard Rødseth Tokheim til å reagere.

Publisert Sist oppdatert

Fakta: Ruth Maier (1920-1942)

  • Jødisk flyktning fra Østerrike, som kom til Norge i 1939. Etter å ha bodd en stund på Strømmen, flyttet hun til pensjonatet for kvinner på St. Hanshaugen.
  • I sin tid her skrev hun en dagbok, som senere ble utgitt av Jan Erik Vold i 2007. 26.november 1942 ble hun sendt med båten Donau og drept i Auschwitz bare fire dager senere.
  • En snublestein er satt ned foran inngangen til pensjonatet, til minne om henne.

Oppvekst-kultur- og lokalsamfunnkomiteen i bydel St. Hanshaugen hadde i slutten av mars et ønske om å navngi steder som ikke hadde navn i St. Hanshaugen bydel, spesielt til kvinner som hadde markert seg. Ruth Maiers plass ble derfor et naturlig sted bydelsutvalget ønsket å markere. Dette vil de gjøre ved å få et blått skilt som settes opp for å synliggjøre historien der det skjedde. Dette valgte Oslo Byes Vel å avvise.

Uenigheter

I en e-post skriver Oslo Byes Vel at avvisningen ligger på det grunnlaget at Ruth Maier bodde på St. Hanshaugen bare i en kort periode og allerede er hedret med en snublestein utenfor Dalsbergstien 3, der hun bodde.

Snublesteiner er minnesmerker for ofre som døde under nazismen. I tillegg har hun fått et blått skilt i Lillestrøm hvor hun oppholdt seg lenger før hun flyttet til St. Hanshaugen. De skriver også at det er mange historiske steder som fortjener å bli hedret i Oslo, men at de velger å skilte de stedene som ikke har blitt hedret før.

Her mener Høyre-politiker Vegard Rødseth Tokheim at Oslo Byes Vel har tatt beslutningen på feil grunnlag.

− Grunnen til at Ruth Maier ikke fikk bo lenger på St. Hanshaugen er fordi hun ble arrestert og drept på Auschwitz, forteller Tokheim.

I tillegg mener han det er viktig å markere stedet med et blått skilt fordi det er her Ruth Maier skrev dagboken sin, som ga et innblikk på hvordan livet var som jøde under krigen på St. Hanshaugen. Et verk som i senere tid har blitt såpass viktig at det har kommet med i Norges dokumentarv.

PÅ BENKEN: For Vegard Rødseth Tokheim har Ruth Maier blitt en viktig person.

Et viktig sted

For Tokheim har Ruth Maiers plass etter hvert blitt et viktig sted. Hvert år på krystallnatten tar Tokheim med seg klut og skurekrem for å pusse snublesteinen til Ruth Maier. Dette har han gjort helt siden han ble klar over innsatsen hennes i forbindelse med navnsettingen av Ruth Maiers plass.

− Hvordan Norge behandlet jødene under krigen og all grusomheten de gikk gjennom, er det fortsatt mange familier som sliter med, dette rører meg i hjerteroten, forteller Tokheim.

Tokheim mener det er viktig at det jødiske samfunnet får en annerkjennelse for den ufattelige tunge lidelsen de har gått gjennom. Han tror at blått skilt er et vedtak som blant annet kan hjelpe til med dette.

KLUT OG SKUREKREM: På krystallnatten hvert år, drar Vegard Rødseth Tokheim til Dalsbergstien 3 for å pusse snublesteinen til Ruth Maier.

Ønsker ny vurdering

Sist bydelsmøte kom bydelsutvalget fram til en enighet om at de skal klage til Oslo byes vel og be dem om å vurdere å gi Ruth Maier blått skilt på nytt. Tokheim mener det er en vesensforskjell mellom betegnelsen på en person med en snublestein og betegnelsen på et område, som blått skilt kan bidra med.

− Nå håper vi bare på at vi snart kan få et blått skilt på Ruth Maiers plass eller på Dalsbergstien 3, der hun bodde slik hun fortjener, forteller Tokheim.

Powered by Labrador CMS