Lokal kunstner forteller historiene til overgrepsutsatte mennesker 

Det er fredag natt. Hun går hjem fra utestedet rett ned i gata på St. Hanshaugen. Hun er alene. En eldre mann går mot henne. Han prøver å få kontakt. «Hei du! Du er sykt pen og vakker.» sier mannen til henne. I et håp om å få en enda bedre natt, ber han henne med hjem.

Dialogen varer i omtrent ti sekunder. De første sekundene har kvinnen skjønt at dette ikke var noe hun ville. Hun takker pent nei og går hjem før han rekker å si noe mer. 

Det er ikke alle kvinner som er heldige når de møter en person midt på natten. Hun vet ikke intensjonen, men hun tør ikke ta sjansen. Kvinnen heter Victoria Skogsletten Dalen (27), og hun tar en mastergrad i Kunst i Samfunnet, studieretning i estetiske fag på OsloMet. 

Bryte stigmatiseringen av overgrepsutsatte mennesker

Dalen er på sitt siste semester av masterutdanningen sin. Masterprosjektet hennes er et kunstprosjekt. Formålet med prosjektet er å utforske hvordan kunsten kan brukes til å bryte ned stigmatiseringen av overgrepsutsatte personer, heter det på hennes nettside, riaoslo. Hun vil vise hva som skjer i etterkant av et overgrep.

– Alt som skjer i etterkant av et overgrep er usynlig for samfunnet, sier Dalen.

Hun vil sette lys på overgrepsutsatte mennesker sin historie. Dette skal hun gjøre ved å skape ett monumentalt kunstverk basert på tekstiler anonyme innsendere skriver historiene sine på. 

Dalen bruker relevant forskning i prosjektet, mest til fordel for de menneskene som gjerne ikke er så glad i å lese forskningsartikler, eller å søke opp relevant informasjon på nett.

– Mange kommer nok ikke til å lese masteroppgaven min, men de kommer nok til å se kunstverket, sier hun. 

Hun forteller at kunstverket også kommer til å kunne brukes senere i for eksempel demonstrasjoner, eller at organisasjoner kan låne det under arrangementer.

Usikkerhet rundt definisjonene

Diskusjonen rundt stuebordet i leiligheten handler om overgrep. Hva er egentlig definisjonen på voldtekt? Dalen har et ønske om å fortelle historiene til mennesker som har blitt utsatt for overgrep, og usikkerheten rundt definisjonen.

– Problemet ligger blant annet i at mange overgrepsutsatte mennesker ikke tør å si ifra. Ofte prøver de å de-eskalere situasjoner de er i. De gjør det for å beskytte seg selv, tenker Ole Jacob Fugledal Gram høyt.

Gram og Dalen er samboere.

– Hva om jeg er i en situasjon hvor personen åpenbart virker truende? Spør hun.

Hun tror mange overgrepsutsatte mennesker ikke kjemper imot, av frykt for at konsekvensene kan bli enda mer traumatiserende for offeret. 

Amnesty International Norge viser til en Svensk studie som opplyser at hele 70 prosent av kvinnene som tok kontakt med overgrepsmottak etter voldtekt oppga å være paralysert under overgrepet.

Mange antar at en kvinne som blir utsatt for voldtekt alltid vil gjøre motstand. Realiteten er at de fleste som opplever et seksuelt angrep «fryser», heter det på Amnesty International Norge sine nettsider.

Kunst og nakenhet

Stuen hjemme hos Dalen og Gram er fargerik. Den grå og lilla sofaen står i kontrast til de lysegule gardinene som dekker vinduet. Veggene er dekket av malerier, både egne og andres. 

Bak sofaen henger et stort maleri kalt fallos (ikke forvirr sensualitet med pornografi). Ved pianoet er et annet maleri plassert. Motivet er en klitoris. Begge er malt av henne.

– Det høres kanskje rart ut når jeg sier at jeg ikke elsker å male, men det er kunsten jeg utrykker meg best i, forteller hun.

Tematikken i kunsten hennes er kropp. Nakenhet, er for henne, helt naturlig. Kunst skaper tanker, refleksjoner og opplevelser. Hun liker følelsene kunst skaper, og det tekniske ved det. Kunst kan gjøre mye for et samfunn enn det man kanskje tror i utgangspunktet.

Føler du folk ofte misforstår kunsten din?

– Jeg tror ikke det går an å misforstå kunst. Man forstår jo kunst ut ifra sine egne forutsetninger, men jeg finner det interessant når folk forstår den på en annen måte enn det jeg hadde tenkt selv. Det er ikke sånn at det jeg lager er banebrytende. Jeg liker å være ærlig i kunsten min. Jeg inkluderer hår der hår hører hjemme. Det er jo bare helt naturlig?

Voldtektsmyter 

Patricia Kaatee, politisk rådgiver for Amnesty International Norge, mener det er mange misforståelser og myter rundt temaet seksuelt overgrep. 

Hun forteller at mange tror skaden etter en voldtekt kun handler om de fysiske skadene. At et offer blir helbredet når blåmerker, skader i underliv, seksuelt overførbare sykdommer og så videre er grodd. 

Forskning viser at svært mange, så mye som halvparten som blir utsatt for voldtekt, sliter med langvarige fysiske og psykiske skader. Det kan være nedsatt immunsystem, angst, depresjon, søvnløshet, konsentrasjonsvansker, langvarige sykemeldinger, avbrutte studier og så videre.

– Det å ikke forstå at voldtektsofre sliter i uker, måneder, år med ettervirkninger av voldtekt er den største misforståelsen, sier hun. 

Kaatee forteller at Amnesty International Norge bidrar til å gjøre voldtektsofre synlige ved å dele historiene deres. Hun forteller at de aktivt oppfordrer voldtektsofre til å ta kontakt med dem. 

 Hva må samfunnet gjøre? 

  – Vi må få vedtatt en bestemmelse i straffeloven som tydeliggjør at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, sånn at vi får en veldig tydelig norm som også gjør det klart at den som blir voldtatt ikke er ansvarlig på noen som helst måte, men at det pålegger et særlig ansvar på den som initierer seksuell omgang. 

Kaatee mener det er viktig å få en samtykkebasert lovbestemmelse som fastsetter denne tydelige normen, da det vil være utgangspunktet for videre forebyggende arbeid. 

Hun forteller om voldtektsmyter som legger mye skyld og ansvar på den som er utsatt, og mener det har noe med straffeloven å gjøre. Det er en utforming av straffeloven som snakker om vold, bevisstløshet, og så videre. Dette legger et grunnlag for voldtektsmytene, da spørsmålene man stiller ofrene er "hvorfor gjorde du ikke motstand?" eller "var han voldelig?" og ikke spørsmålene man egentlig burde stille. 

– Når du ikke har en lov som er tydelig på at det er den som tar initiativ til seksuell omgang som har et særlig ansvar, skaper det et grunnlag for voldtektsmyter som gjør det vanskelig for overgrepsutsatte å søke etter hjelp, avslutter hun.