Grünerløkkas sprekeste fisk

Gjennom urbane og fargerike Grünerløkka renner en elv som huser en av Norges viktigste fiske-arter, nemlig villaksen. Det at elva renner igjennom byens mest folksomme plass, forstyrrer derimot ikke laksen i så stor grad som man skulle tro.

Gode forhold
Det er 40 år siden laks igjen ble re-introdusert i Akerselva, etter å ha vært borte i over 100 år.

Laks og ørret som er født i, eller satt ut i Akerselva, vender tilbake når de skal gyte. Men hvordan står det egentlig til med laksebestanden i Akerselva?

For mange kan det virke veldig fjernt at det svømmer sunn laks i en elv som bærer sterkt preg av å ligge midt i storbyen. I 2021 ble norsk villaks for første gang registrert som rødlistet i Artsdatabankens lister. På tross av at laksen på landsbasis er sterkt truet, klarer den seg godt i Akerselva.

– Elva er faktisk ikke så skitten som folk tror. Bortsett fra enkelthendelser med utslipp, fremstår elva med god vannkvalitet for fisk, bunndyr, kreps og elvemusling, forteller Henning Pavels.

Overingeniøren jobber på laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, og driver med oppdragsforskning. Han har i mange år jobbet i Akerselva på oppdrag fra blant annet Statsforvalteren, Vannområde Oslo og Bymiljøetaten. Formålet med oppdragene er å registrere hvordan det går med laksen som øsker seg opp i elva for å gyte.

Elva er meget populær for ivrige sportsfiskere som fra 1. juli kan dra med seg fiskeutstyret og fiske etter storlaksen, midt på Grünerløkka.

Urbane vassdrag utsatt
Laksen er en spesiell skapning. Ikke bare smaker den godt. Den fødes i en elv og svømmer deretter ut i havet etter mat, for så å returnere til elva den ble født i noen år senere på jakt etter den perfekte gytegrop. Laksen bruker store krefter på å vandre opp i elva for å gyte. Mesteparten av laksen som vi vil kunne se svømme oppover elva i løpet av senhøsten, er derfor allerede godt kjent langs Grünerløkka.

Til tross for gode forhold, mener Pavels det er flere faktorer som truer laksebestanden i Akerselva. Forsøpling i elva er en stor trussel, da mikroplast kan skade fiskens næringsopptak. Ved at mikroplast spises av fisk, vil mikroplasten forbli i havet, når større fisk spiser mindre fisk. Lekkasje fra gamle fyllinger og anleggsvirksomhet er også en større trussel.

– Strøsand og grus som havner i elva tetter igjen hulrom i bunnsubstratet som reduserer skjulmulighetene for yngel, sier Pavels.

Laksen er ganske sky, og er derfor avhengig av skjulemuligheter for å kunne overleve.

Håp for framtiden
Til tross for at laksen må kjempe for sin overlevelse, har det skjedd en positiv utvikling for Grünerløkkas sprekeste fisk.

I 2014 ble det ved Nedre Foss ferdigstilt en fisketrapp. Fisketrappen har til hensikt å hjelpe fisk forbi barrierer som dam-anlegg eller fossefall som skaper utfordringer for fisken. Med fisketrappen vil fisken lettere nå frem til gode gyteplasser. For å styrke bestandene av laks ble det derfor besluttet å etablere en slik fiskepassasje, og resultatene gir håp for framtiden.

Fra 2011 og frem til 2019, det ble også satt ut lakseunger og rogn fra villaks i regi av

Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) som et forsterkende tiltak for å styrke laksebestanden i Akerselva. Grunnen til dette var et stort utslipp av klor i 2011, som drepte mesteparten av fisken i elva. Utsettingen har nå opphørt, siden det er nok av gytefisk til å opprettholde en god bestand av laks på anadrom strekning.

Med en fisketeller ble det i 2015 talt 500 gytende laks og sjøørret på vei opp elva. I 2021 ble det derimot registrert over 1000 laks på gytevandring. Det blir nå regnet fra OFA at antall fisk siden 2011 er tidoblet.

Med slike tall har både gytende laks og sportsfiskere ved byens mest urbane elv gode tider i vente.